Magne Nylenna

Professor i samfunnsmedisin ved UiO
18

Å høre til og høre sammen

Behovet for fellesskap viser seg best når farer truer.

Publisert: 21. mai 2020

«No man is an island entire of itself», skrev den britiske poeten John Donne (1572-1631) for 400 år siden. «Ingen lever for seg selv, og heller ikke dør for seg selv», konstaterte Paulus hele 1600 år før det igjen. At alle mennesker tilhører noe større enn seg selv, har vært kjent til alle tider.

Tilhørighet og fellesskap er to sider av samme sak. Det å høre til et sted, i en sammenheng, i en familie eller organisasjon gir et fellesskap med andre. De fleste av oss opplever tilhørighet til mange grupper og fellesskap. Fellesskap utspiller seg i hjem og nabolag, på arbeidsplasser og fotballtribuner, i folkegrupper og nasjoner.

Fellesskapsfeiring

Mai er fellesskapenes måned. 1. mai feirer vi samhold og solidaritet. 8. mai feirer vi fred og frihet. Og nasjonaldagen 17. mai er hele landets samlende festdag. Selv om årets 17. mai-feiring ble annerledes enn vanlig, var fellesskapsfølelsen sterkere enn på lenge. Vi bygget fellesskap på avstand, som Veslemøy Østrem uttrykte det her i Vårt Land dagen før dagen. På tvers av generasjonskløfter, etnisk bakgrunn, politiske uenigheter og kulturelle forskjeller feiret vi ikke bare grunnloven og flagget, men også håpet om mer normale dager. Pandemien som har endret så mye av livene våre, påvirker også opplevelsen av fellesskap.

Pesten

Få ting styrker et fellesskap så mye som felles fiender. Felles fiende gjør felles sak. Krig er det ultimate eksemplet, men epidemier kommer også høyt opp på listen. De to situasjonene har mye til felles. Albert Camus’ (1913-1960) roman Pesten beskriver en ti måneder lang epidemi basert på rapporter fra hovedpersonen, dr Rieux. Som tidsaktuell lesning, blir jeg slått av de mange likhetene mellom den fiktive pesten i Algerie og dagens koronapandemi.

Pesten, som ble utgitt i 1947, kan leses som en allegori om krig, og om motstandskampen mot nazismen. Kampen føres ikke av den enkelte. Den føres av et fellesskap. Selv rentenisten Cottard, som ikke ser for seg at han selv skulle bli rammet av sykdom, sier at «vi er da i det minste i samme båt».

Nye fellesskap

Koronapandemien skaper nye fellesskap. For oss som har arbeidet med kohorter som utgangspunkt for medisinsk forskning, er det interessant at ordet er blitt allemannseie. En kohort var opprinnelig betegnelsen på en romersk hæravdeling. En kohort er en gruppe mennesker som etableres på et bestemt tidspunkt og som følger hverandre framover i tid. En fødselskohort består for eksempel av alle som ble født på samme tid. Kohortene som nå dannes i barnehager og skoler, er grupper av barn som har internt fellesskap, og atskilles fra andre grupper.

Det finnes ulike former for fellesskap. Det vanligste er kanskje interessefellesskap, det at man arbeider for samme sak og samme mål. Det skjer fortrinnsvis med frivillig tilslutning. Iblant snakker vi om skjebnefellesskap. Det er en type fellesskap man ikke alltid velger selv, f.eks. når man rammes av samme trussel – som en smittefare. Kirken er et trosfellesskap. Det er viktig å skille det fra et meningsfellesskap, selv om noen synes å blande det sammen.

Vi trenger hverandre

«There is no such thing as society», skal den britiske statsministeren Margareth Thatcher ha uttalt, men det er få som ser det slik. Endatil hennes etterfølger Boris Johnson takket fellesskapets helsetjeneste for livreddende behandling etter covid-19-sykdom.

Det er lite originalt, noen vil sikkert si banalt, å påpeke fellesskapets betydning. Jeg gjør det likevel med frimodighet. Sammen med andre er hver enkelt av oss sterkere og tryggere enn når vi står alene. Fellesskap er ikke noe enkelte ideologier eller politiske partier har monopol på. Tilhørighet og fellesskap er et grunnleggende menneskelig behov. De siste månedenes opplevelse gir en ekstra grunn til å hylle fellesskapets verdier.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
4 dager siden / 2671 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
27 dager siden / 1880 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1027 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
7 dager siden / 975 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
29 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
12 dager siden / 611 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere