Svein Ole Hansen

100

Ennå har jeg mye å si dere

Torkild Masvie har skrevet et interessant og velskrevet innlegg som ble publisert 15. mai 2020 her på verdidebatt.no. Nå er jeg usikker på om det er noe jeg har skrevet tidligere på samme nettsted som har medvirket til hans innlegg.

Publisert: 20. mai 2020

 I alle fall har jeg skrevet ganske mye om begrepene Sønnen og Faderen de siste ti årene her på verdidebatt.no. Og sannelig er jeg her igjen. Jeg håper Masvie ikke blir oppgitt over mitt innlegg om han ikke skulle ha hatt noe fra mine innlegg i tankene da han skrev sitt innlegg.

Når det gjelder innledningen i hans innlegg ble forståelsen de gamle rabbiene og kirkefedrene hadde av Salomos Høysang nevnt. Om vi kan være litt dempet med å fronte begrepsbruken (Faderen og Sønnen) for hardt innledningsvis, er jeg ikke så sikker på at det egentlig var så stort skille mellom de gamle rabbiene og kirkefedrene om forholdet forstått med Salomos Høysang.

Kirkefedrene forsto Salomos Høysang som forholdet mellom Kristus og kirken. Det ble også nevnt at de gamle rabbiene forsto Høysangen som forholdet mellom Gud og hans folk. "Gud og hans folk" er en mye mer nøyaktig beskrivelse i denne sammenheng enn Kristus og kirken etter min mening. Spesielt om en oppfatter Guds folk som folk som søker Gud og ikke bare mer avgrenset som Guds utvalgte folk, noe som peker til en annen sammenheng. For med Kristus og kirken må en ta med at Kristus (forstått som den salvede - en tittel gitt Jesus) ikke sa noe av seg selv, men sa og gjorde det Faderen ga ham å si og gjøre. 

Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. Johannes 8:28.

Altså var Sønnen en formidler i ord og handlinger av en vilje som ikke hadde sin opprinnelse hos han (Kristus), men hos Faderen som på den tid ikke hadde manifestert seg for oss, men var hos Gud i Det mest opphøyde. Kristus var den som uttrykte og innvarslet Faderens vilje og komme. Fra den tid og til i dag kan vi nå se de to begrepene Faderen og Sønnen sammen på en mer oppklarende måte. Den som ikke gjør noe av seg selv, kan selvsagt ikke sidestilles med Gud selv som nettopp er livets opphav og virkeliggjør av seg selv. Jeg tenker selvsagt på sidestillingen kristne gjør med treenigheten.

Avklaringen er tilstrekkelig her og tydelig gjort til kjenne i mange vers fra den nyere del av Bibelen.

De gamle rabbinerne på kirkefedrenes tid var selvsagt kjent med følgende profeti fra profeten Jesaja:

For et barn er oss født,

          en sønn er oss gitt.

          Herreveldet er lagt på hans skulder.

          Han har fått navnet

          Underfull rådgiver, Veldig Gud,

          Evig far, Fredsfyrste. 9:6.

Her er begrepet far brukt igjen, og det på et langt tidligere tidspunkt enn Jesu åpenbaring. Jeg kan ikke forstå at det skulle være noen tvil om at titlene nevnt i vers 9:6 hos Jesaja gjelder en Menneskesønn som på ett eller annet tidspunkt i historien - etter Jesajas tid og etter Guds Sønns tid - ville komme til å manifestere Guds vilje. Dette om verset profeten ga skulle kunne bli regnet som pålitelig og sant - og det er det. Man kan ikke bare akseptere begrepet far, men ha seg frabedt at forståelsen av begrepet impliserer et avkom, og at far ikke skulle kunne tilkjennegi seg selv på et senere tidspunkt etter sønnens tilsynekomst. Vel, man kan sikkert hevde det, men særlig interessant er det ikke i dagligtale som i denne sammenhengen.

Bibelversene jeg til nå har tatt med samt det jeg har skrevet avklarer tilstrekkelig profetnivået - der en Menneskesønn er. Om en Menneskesønn blir titulert Veldig Gud, Evig Far - og før det Guds Sønn for den saks skyld - så betyr ikke det at en Menneskesønn er Gud selv eller at en Menneskesønn tilkjennegir Guds innerste vesen eller (måtte Gud tilgi meg) skulle kunne være sønn av Gud selv. Det betyr "bare" at det Menneskesønnen åpenbarer etter Guds vilje - når tiden er for det - er så omfattende, betydningsfullt, storartet og samlende at titlene er dekkende for respektive åpenbarere med deres budskap som har utgjort og nå utgjør føden for vår enhetlige vandring på Guds vei.

Gud er Den for oss evig opphøyde, hellige og skjulte komponist, orkestrerer, dirigent - og uendelig mye mer - som fullkommengjør en Menneskesønns fremførelse for våre ører og øyne til fastsatte tider - og slik har det alltid vært, fortsatt er og vil fortsette å være. Ordene jeg bruker bør selvsagt forstås metaforisk og ikke at Gud er en komponist, orkestrerer og dirigent slik ordene brukes i vår dagligtale.

Det er ikke tilstrekkelig med tegn og mellomrom til å skrive så veldig mye mer denne gangen. Ett for meg viktig avsnitt vil jeg gjerne prøve å få med.

Fra Adam og til Kristus har det vært en lang rekke med veiledende, dynamiske og progressive åpenbaringer fra Gud. Fra kristent hold (etter en "nedspikket" teologi til bare Kristus og kirken står igjen) kan det lett oppfattes som at det mange kristne tilkjennegir er at all guddommelig åpenbaring er avsluttet med Kristus. Her er min oppfatning at troende hevder det kun er Kristus og kirken som skulle utgjøre det eneste sanne - les misjonering blant arabere, israelere og andre nå. Det dynamiske og progressive på profetnivået synes kristne å ha forlenget til et stillestående og oppsmuldrende anliggende på de troendes nivå. Dette er tilnærmet å forstå som at mange kristne krampaktig prøver å kile seg mellom Gud og Menneskesønnen, og holder Kristus som et teologisk gissel til deres krav er innfridd. Er det virkelig slik Guds plan var ment å bli videreført. Nei, her er virkelig Guds tålmodighet og nåde synlig for alle som ser.

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Johannes 16:12-14.

Med vennlig hilsen Svein-Ole Hansen

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere