Paul Leer-Salvesen

14

Hvem skal bli født?

Kampen om endringer i Bioteknologiloven tilspisser seg. Bioteknologirådet er splittet i synet på eggdonasjon, assistert befruktning til enslige, tidlig ultralyd og gentesting av ufødt liv. Et knappest mulig flertall er for eggdonasjon. Men det ser ut til at flertallet er langt større på Stortinget. Diskusjonen handler om hvem som skal fødes, og hvem som ikke skal fødes.

Publisert: 19. mai 2020  /  973 visninger.

Kristelig folkeparti kjemper en tilsynelatende ensom kamp mot eggdonasjon, tidlig ultralyd og de andre omfattende forslagene til endringer i  Bioteknologiloven. Det er uheldig at den politiske situasjonen ser slik ut. For dette handler om noe langt mer enn enn et lite partis hjertesaker. Vi er mange i andre deler av det politiske og etiske landskapet som også er dypt bekymret over det som ser ut til å kunne skje nå. Forslagene om å åpne for eggdonasjon, betale giverne og gi tilbud om assistert befruktning for enslige, endrer grunnleggende deler av samfunnsetikken. Marianne K. Bahus, som tilhører mindretallet i Bioteknologirådet i spørsmålet om eggdonasjon, argumenterte i Verdidebatt 7. mai for at endringene blant annet kan føre til at kvinner venter enda lengre med å føde barn. Hun minnet også om at det biologiske prinsipp er vernet både i Grunnloven og menneskerettighetene. Men det er en ulykkelig debatt vi nå har som setter det biologiske opp imot det sosiale og der det blir kunstige skiller mellom de som hevder at enslige kan gi like god omsorg som par, og at donorbarn i mange tilfeller kan få det mye bedre enn "vanlige" barn. Selvsagt er det slik! Spørsmålet er et annet. Det handler om hvor langt det er riktig å gå for å sikre de voksne retten til å få barn når de vil, og sikre dem retten til å få så friske barn som mulig. Vi har som samfunn allerede beveget oss et godt stykke langs denne veien ved hjelp av testing, prenatal medisin og selvbestemt abort inntil 12. uke som et stort flertall av oss støtter. Spørsmålet nå er om det er riktig å øke selvbestemmelsen enda mer, de voksnes selvbestemmelse og muligheter til i enda høyere grad å kunne avgjøre hvem som skal fødes og hvem som ikke skal fødes. Hvis for eksempel forslagene om å tilby tidlig ultralyd og NIPT-testing til alle gravide går gjennom, kan dette leses som at Norge ikke lenger ønsker at barn med Downs syndrom skal fødes. Dette er sagt høyt i debatten både av borgere som selv har Downs syndrom og av pårørende, som meg selv. Det vil være et trist signal å sende ut. La oss heller fortsette å arbeide for at Norge kan tilby gode levekår også for disse gruppene.         

7 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
4 dager siden / 2671 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
27 dager siden / 1880 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1027 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
7 dager siden / 975 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
29 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
12 dager siden / 611 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere