Torgeir H. Persett

12

Barn til salgs…?!!

Å frata et barn retten til kjennskap og nærhet til eget opphav, er å frata barnet egenkunnskap. Det er i konflikt med det som finnes av begrunnelser for menneskerettighetene, og bryter direkte med barnekonvensjonen, for å si det forsiktig. I realiteten er det betydelig mer brutalt. Og fortsettelsen ser ikke lys ut. I en setting preget av de dominerende koders diktatur. Friheten som forkynnes er både betinget og begrenset!

Publisert: 18. mai 2020

Tirsdag 28. april får en rådgiver i Humanetisk forbund (HEF) breie seg over to sider i Vårt Land. Hvor hun via relativisering og andre retoriske grep imøtegår og i realiteten bagatelliserer mange vektige begrunnelser mot bioteknologiloven Stortinget nå har til behandling. Folk tar til motmæle, også i avisens spalter, riktignok ikke like synlig og vidt, men dog. Med det resultat at HEF-rådgiveren igjen dukker opp, den 14. mai, med like betydelig spalteplass som sist, i.e. nok en to-sider. Tilsynelatende veies det for og imot, men uten å påvirke konklusjonene, og uten å bringe særlig nytt til torgs.

Ytringsfrihet er også å slippe til ulike syn. Men avisen prioriterer, velger hvordan og hvor ofte de samme hodene skal få repetere sine resonnementer, for å fremme egen posisjon, og redusere viktige motforestillinger. Selv om saken er av svært så viktig betydning for den enkelte og i samfunnet. Som bioteknologisaken er.

Å frata et barn retten til kjennskap og nærhet til eget opphav, er å frata barnet egenkunnskap. Det er i konflikt med det som finnes av begrunnelser for menneskerettighetene, og bryter direkte med barnekonvensjonens artikkel 7, for å si det forsiktig. I realiteten er det betydelig mer brutalt. Og fortsettelsen ser ikke lys ut. I en setting preget av de dominerende koders diktatur. Friheten som forkynnes er både betinget og begrenset!

Dama fra HEF må eksempelvis gjerne få si at «Tore på sporet» ikke sier noe kvalifisert om saken. TV-serien til Tore Strømøy gir likevel en overbevisende indikasjon på grunnleggende og iboende menneskelige behov: Trangen til kunnskap om hvorfor jeg er den jeg er, og hvilken sammenheng jeg er, eller har vært, en del av. Hjemmesnekrede resonnementer som avviser dette behovet, vil aldri forbli annet enn vikarierende.

Det er bra at vi kan hjelpe barn som lider, eller er født under krevende forhold, til et bedre liv. Eksempelvis gjennom adopsjon eller ordninger med fosterforeldre. Men er det en god begrunnelse for med overlegg å kunne frata barn en rett de fleste av oss tar for gitt? Retten til kunnskap om eget opphav, og den trygghet som ‘by default’ ligger i nærhet til egen foreldre. De vi er en del av! En rett som i utgangspunktet er naturgitt og videreutviklet til de holdninger og bestemmelser vi i dag har for oppfostring og barnevelferd. I en setting hvor vi ellers ønsker det beste for barnet.

Det som nå er forslag om, vil på sikt kunne rasere verdier det er brukt lang tid på å bygge. Og det kan gå fort. Så hvor er barneombudet? Hun dominerer i hvert fall ikke debatten. Og hva med venstrevingpolitikerne? De som i disse korona-tider tilsynelatende er svært så opptatt av hvordan barna har hatt det. I bioteknologisaken er tydeligvis ikke optimale forhold for barnet det viktigste.

Fredag 15. mai fikk vi i Dagsrevyen et konkret eksempel på en godt mulig framtidig konsekvens av det Stortinget nå skal ta stilling til. Om vi er realitetsorienterte, da. En reportasje om bestilte barn i Ukraina, som på grunn av korona-situasjonen ikke kunne leveres bestillerne. Assosiasjonene til landbrukets klekkerier er nærliggende. Om vi ikke er der ennå, er avstanden kortere enn vi liker å tro. Og selv om vi nødvendigvis ikke må dit, er parallellen mer relevant enn enkelte vil innse. 

For vi har vært der før. Med abortmotstandernes hypoteser på syttitallet; om sortering og retten til å frarøve levedyktige fostre livet, om egenskapene skulle være uønskede. Den gangen kontant avvist som fantasi! Men i dag, godt innpakket i positive termer, åpent kjempes for som en selvfølgelig rett. For kvinnen å kunne velge. Uten at et bortvalg av den grunn nødvendigvis blir mer humant?

Reportasjen fra Ukraina gir klart inntrykk av at barn er blitt en handelsvare. Endog prislisten fulgte med. Det er bare et tidsspørsmål før økonomene er på banen, og da er vi der. Så hva next step blir, er i grunnen et unødvendig spørsmål? Men ønsker vi å utvikle en næring på dette området, med de bindinger det gir oss? Kanskje Vårt Land heller skulle bruke mer av tilmålt spalteplass på slike spørsmål? Forhold som via avvising og relativisering ønskes holdt unna dagens debatt, men som likevel ligger der og lurer bak neste hjørnet.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
10 dager siden / 2972 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
7 dager siden / 1618 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1571 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1270 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1071 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
18 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere