Vi vil ha en annen rusreform

Stortinget har slått fast at innehav og bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt. Det er reaksjonsformene som diskuteres. Både Rusreformutvalget og legaliseringsorganisasjonene omtaler straff i generelle vendinger, en ordbruk som først og fremst gir assosiasjoner til fengsel og kanskje det som verre er. Men straff kan være svært variert, fra bøter, bortvisning, ruskontrakter og samfunnsstraff, til livsvarig fengsel og forvaring. Noen straffereaksjoner for de groveste narkotikalovbruddene er forankret i Straffeloven, men de fleste reaksjonene for bruk og innehav av narkotika til egen bruk som vi snakker om i dagens situasjon er forankret i Legemiddelloven, en sivilrettslig lov. På samme måte er andre straffereaksjoner forankret i andre sivilrettslige lover, som f.eks. trafikklovgivningen, lov om pliktmessig avhold for enkelte yrkesgrupper, Helsepersonelloven osv.  I de fleste tilfeller er det snakk om å motvirke lovbrudd, men ikke nødvendigvis å fordømme. Alle kan gjøre feil, og det handler like mye om å gjøre opp for seg og endre atferd.

Undersøkelser om selvrapportert kriminalitet viser at en svært stor andel av befolkningen en eller annen gang har begått straffverdige handlinger. Men i narkotikasaker som ved andre lovbrudd har straffetrusselen som hensikt å forebygge en videre utvikling av de ulovlige handlingene, narkotikabruken: å avholde ungdom fra å begynne med narkotika, å få dem som har begynt å eksperimentere med det til å slutte, og å få dem som har utviklet et alvorlig avhengighetsforhold til å motta behandling og hjelp, for på den måten å kunne unnslippe narkotikaavhengigheten og få sjansen til å leve et narkotikafritt liv. Det er det egentlige formålet med det vi kaller en straffereaksjon, men som vanligvis er en hjemmel til å gripe inn i den enkeltes liv med hjelp og tidlig intervensjon.

Politiets rolle

De nevnte organisasjonene hevder at «En nylig publisert tvillingstudie finner at ungdom som blir utsatt for kontakt med politi og rettsvesen har større risiko for senere kriminell atferd enn ungdom som ikke blir utsatt for dette». De glemmer at dette gjelder alle typer lovbrudd, ikke bare narkotika. De glemmer også at til og med Rusreformutvalget mener at politiet skal ha en avdekkende rolle i narkotikasaker. Om det å møte politi og rettsvesen fremmer eller forebygger kriminell atferd hos ungdommer avhenger av hvordan vi møter dem. Dette er også artikkelforfatteren av studien klar på. Han skriver i konklusjonen at funnene i studien ikke støtter at man skal gjennomføre færre (eller flere) «juvenile arrests». Men at vi må ta hensyn til de negative konsekvensene som møtet med rettsvesenet kan gi. Det siste er vi enige i. Derfor er vi blant annet for å styrke ordningen med ruskontrakter med politiet og påtaleunnlatelse på vilkår. Så skal alle, uansett hva de har gjort, selvsagt bli møtt med respekt både fra politiet og rettsvesenet sin side. Det mener vi også blir vektlagt i dag.

De tyngste brukerne og loven

Rusreformen var en reform som i utgangspunktet og fra Regjeringens side skulle forbedre situasjonen for de tyngste brukerne. Det er vanskelig å se at deres tilværelse skulle bli vesentlig forandret som en følge av Rusreformutvalgets forslag. Først og fremst fordi politiet allerede i dag unngår å forfølge tungt rusavhengige kun for sine brukerdoser. Det er en utvikling vi ønsker velkommen, og som ikke krever noen lovendring. Men mange tunge brukere er også selgere av narkotika. Og de begår også en rekke andre lovbrudd, som de også straffes for. Til tross for at innehav og bruk av narkotika i dag ikke straffes med fengsel, vet vi at ca. 70 prosent av innsatte i norske fengsler har et rusproblem. Disse blir ikke straffet for innehav og bruk av narkotika, men for andre lovbrudd som er begått, og som samfunnet ikke kan tolerere, som vold, overgrep, innbrudd i leiligheter og biler, ran, tyveri, kjøring i påvirket tilstand, narkotikasalg etc. Vi går ut fra at kriminalomsorgen og rettsvesenet som en del av justissektoren fortsatt skal ha hovedansvaret for disse. Men Forbundet Mot Rusgift mener at det må etableres smidigere ordninger for tilgang til avhengighetsbehandling for innsatte og personer med rusproblemer som befinner seg i kriminalomsorgen. Bruk av narkotika er en medvirkende årsak til mye annen kriminalitet. I gjengkriminaliteten blant ungdom vet vi at narkotika er helt sentralt. Og hvis narkotikabruken øker vil også ungdomskriminaliteten og den alminnelige kriminaliteten øke.

Ungdom og avkriminalisering

Vi er spesielt opptatt av at avkriminalisering vil ha en negativ effekt blant våre ungdommer. Ved en Sentio-undersøkelse blant ungdom i fjor høst svarte 40 prosent at avkriminalisering betydde at bruk av narkotika ville bli lov, mens 10 prosent ikke visste. Både internasjonale impulser og debatten her hjemme kan ha ført til denne oppfatningen, stikk i strid med Stortingets enighet om at innehav og bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt. Legaliseringsorganisasjonenes høylytte rop om «regulering» av narkotika, som er deres terminologi for legalisering, har påvirket holdningsklimaet i mange ungdomsmiljøer. Pr. i dag har vi den laveste bruken av narkotika blant ungdom i Europa. Da må vi ikke gjøre noe dumt, som kan forkludre denne situasjonen. En avkriminalisering av narkotika vil være nettopp det – dumt.