Hanne Bjurstrøm

Likestillings- og diskrimineringsombud
2

Dugnadsånden gjenspeiles ikke i beredskapen

En krise er ikke en unnskyldning til å løpe fra de mest sårbare. Korona-evalueringen må tørre å ta tak i de store beredskapshullene.

Publisert: 15. mai 2020

Den siste tiden har representanter fra flere sider av det politiske landskapet argumentert for at korona-krisen kan bli nasjonalstatens «revansje», der staten har markert seg som den viktigste bærebjelken når beredskapen og folks trygghet skal sikres.

Nå har gjenåpningen av samfunnet startet, og støtten til statsminister Erna Solberg og regjeringens korona-strategi har utvilsomt vært stor. Når håndteringen av pandemien skal granskes, er det likevel mange spørsmål å stille både rundt tryggheten og beredskapen. Her har opposisjonen spesielt pekt på nødvendigheten av å undersøke om vi har vært godt nok rustet til en krisesituasjon i utgangspunktet. Det er et betimelig spørsmål å stille. 

Et annet spørsmål som må stå sentralt i granskingen, er hvorvidt spesielt utsatte grupper i det hele tatt er en del av beredskapen. Etter å ha tilbragt ukevis i en unntakstilstand, er det nemlig helt tydelig at «hjemmekontor» for én gruppe kan få kritiske konsekvenser for andre. Vi har også sett at en krise som regel går hardest utover dem som har det tøffest fra før. Da må det finnes overordnede strukturer for hvordan våre mest utsatte grupper skal ivaretas, og en plan for hvor ansvaret ligger.

Mange føler seg tilsidesatt

I stedet har vi sett nødvendige hjelpetilbud forsvinne over natten, og det har vært en nedgang i antall henvendelser til krisesentre fra dem som opplever vold i familien, der vi har vært spesielt bekymret for kvinner med innvandrerbakgrunn. I enkelte tilfeller har myndighetene skjøvet ansvaret for krisehåndteringen over til kommunene. Det har skjedd med varierende hell, og nylig måtte Helsedirektoratet rette en pekefinger mot kommuner som har innført generelle besøksforbud overfor personer med utviklingshemming. I tillegg til de nevnte problemene, er det også en kjent sak at informasjon om viruset har vært for lite tilgjengelig for dem som kan lite norsk eller har andre kommunikasjonsutfordringer. Eksemplene er dessverre mange flere. 

Nasjonalstatens krisehåndtering og overholdelse av internasjonale menneskerettigheter er ikke gjensidig utelukkende hensyn, og en krise er god indikasjon på hvor grunnstøtt statens respekt for menneskerettigheter er. Vi forstår at det er en enorm oppgave å stenge ned et samfunn i krisetid. Når mange utsatte grupper føler seg satt på sidelinjen eller utsatt for urimelige restriksjoner på grunn av krisetiltakene, ser vi likevel grunn til å spørre om deler av avstengningen har gått på bekostning av menneskerettighetene. Vi kan ikke glemme forpliktelser vi har gjort internasjonalt, selv om vi kjenner vårt eget samfunn best. Til tross for at nasjonalstatens krisehåndtering har gjort hverdagen bedre for mange, er det også avdekket store strukturelle mangler i beredskapen. Det må komme tydelig frem i evalueringen. Deretter må det rettes opp i. 

Få inn nye stemmer

En beredskapsplan vil aldri være perfekt, og vi kan aldri fullt forutse hvordan slike ekstraordinære situasjoner vil ramme oss. Når en evaluering først skal finne sted, i likhet med en potensiell styrking av beredskapen, har regjeringen fått en ny sjanse til å både sikre folks trygghet og til å bedre dialogen med grupper som ikke alltid føler seg inkludert. Etterpåklokskap er også en klokskap, og nye stemmer bør inkluderes i korona-evalueringen. En invitasjon til organisasjonene som sitter i ombudets brukerutvalg vil være 14 gode steder å starte. 

Selv om den norske dugnadsinnsatsen har vært prisverdig, utføres alle dugnader fortsatt etter evne. Skal denne evnen styrkes, må det neste store dugnadsarbeidet legges i beredskapsplanene.


Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringombud, på vegne av ombudets brukerutvalg.

Følgende organisasjoner utgjør brukerutvalget: Antirasistisk senter, Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Krisesentersekretariatet, Fri - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Mental Helse Norge, MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Norges Handikapforbund (NHF), Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Reform - ressurssenter for menn, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Samisk kvinneforum, Stiftelsen Alternativ til vold, Unge Funksjonshemmede.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
4 dager siden / 2671 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
27 dager siden / 1880 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1027 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
7 dager siden / 975 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
29 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
12 dager siden / 611 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere