Carl Müller Frøland

44

Full ytringsfrihet er avgjørende

Den europeiske menneskerettskonvensjon ble nylig feiret i Kristiansand. I den forbindelse er det naturlig å løfte frem hva Europarådets kommissær for menneskerettigheter tidligere har uttalt om ytringsfrihetens grenser.

Publisert: 12. mai 2020

Den europeiske menneskerettskonvensjons 70-årsjubileum ble markert 5. mai av Kristiansand kommune i samarbeid med Europarådet. Temaet ytringsfrihet ble viet stor oppmerksomhet. I denne forbindelse er det ett perspektiv jeg vil fremheve.

Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Dunja Mijatović, har flere ganger har uttrykt sterk skepsis til lovregulering av «hatefulle ytringer». I 2015 uttalte Mijatović, som den gang var OSSEs representant for mediefrihet: «Med mindre ytringsbegrensninger er ment å forhindre vold, trakassering eller andre former for uakseptabel adferd, burde de fjernes.» Året etter, under et besøk i Oslo, sa hun at for henne går grensen for kriminalisering av ytringer ved oppfordring til vold.

Mijatović har med andre ord tatt avstand fra lovforbud mot såkalt hatefulle ytringer, slik straffeloven § 185 er et norsk eksempel på. Derfor er det ikke overraskende at Mijatović har sagt seg enig med menneskerettighetsjuristen Jacob Mchangama, en av de mest profilerte motstanderne av «hatytringslover» i Danmark. Mchangama var for øvrig med å initiere et opprop for ti år siden om å oppheve såvel «rasismeparagrafen» som blasfemiparagrafen i dansk straffelov – et opprop sterkt beslektet med det Nina Hjerpset-Østlie og undertegnede har initiert her til lands.

Straffebestemmelser om «hatefulle ytringer» bør møte prinsipiell motstand. Anvendelsen av slike lover kan lett føre til selvsensur og dermed begrense den brede samfunnsdebatten om sensitive temaer, noe som igjen vil begrense vårt folkestyre som er avhengig av en levende kritisk offentlighet.

Forsvaret for det europeiske menneskerettighetssystemet bør ledsages av et forsvar for full ytringsfrihet - retten til fritt å ytre alle meninger er avgjørende både for individet og demokratiet. § 185, som nå anvendes stadig oftere, utgjør derfor et økende problem. 


Innlegget er tidligere publisert i Fædrelandsvennen.


Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern ‘Rasismeparagrafen’!» ( https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere