Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
51

Hva sier «Tilsynet for høg moral» om det å unnskylde seg?

Mange husker sikkert Inger L Rypdals store hit fra 1968 om "fru Johnsens" angrep på de lokale moralens voktere. I dag, over 50 år senere, er tilsynet for høg moral fremdeles aktivt. Men, noe mer opptatt av kanskje, å slå ned på samfunnselitens manglende overholdelse av statens reiseregulativ, enn av å slå ned på (daværende) samfunnselites ulovlige omsetting av alkohol.

Publisert: 11. mai 2020

For dagens voktere av den offentlige skikkelighet og moral, er det ikke nok at samfunnseliten ber om unnskyldning, eller legger seg flat. I dette tilfellet, for å ha deltatt på et seminar tilsynet mener de ikke burde ha deltatt på. Eller et seminar de har reist til, uten å benytte den for staten billigste måte å reise på. Nei, har du først falt i u-nåde hos tilsynet for høy moral anno 2020, må du i det minste akseptere en form for offentlig botsgang, slik at folk flest forstår at du bøyer hodet i ydmykhet, og at du angrer – helst bittert. 

I tilsynet for høg moral finnes det mange med sterke meninger om andres moral. Meninger om samfunnselitens moral, ikke minst. Om mennesker som burde vite mer om hvilke regler som gjelder for høy moral, enn hva folk flest kan forventes å vite. Mennesker som fra sine pidestaller må kunne forventes å ha statens reiseregulativ og etiske retningslinjer, med veiledning, under huden. Regler for hva gagns menneskelig -atferd innebærer, når man opptrer på statens regning. Skrevne som uskrevne regler, om hva som ligger gjemt i den norske nøysomhets- og likhetskulturen er nedfelt i enhver, og i regelverket. Og ikke nok med det. Samfunnseliten burde også ha skjønt, at det ikke bare er å be om unnskyldning, eller legge seg flat når regelverket for gagns atferd er forstått galt. Har du gjort noe dumt, og brutt den norske moral-kodeks, må du sannelig ikke tro det bare er å si unnskyld. Nei, da må du kunne vise ydmykhet. En form for anger, og en form for selv-kritikk som tilsynet for høy moral foreskriver deg å ta.

I de tider da begrepet kanossagang ble skapt, fantes det også tilsyn for høg moral. Men, for det meste tilsyn oppnevnt av kirken. Moralske voktere som passet på at den rette lære i smått og stort ble fulgt. Alle slags synder ble det slått ned på. Fra de hvite løgner til de mest høylytte protester, og brudd med den rette kirke-lære. At det kunne gå så galt at en keiser endte sin botsgang til borgen Canossa der han bokstavelig talt, la seg flat for paven, og ba om unnskyldning vet vi alt om. Historien er en del av den europeiske kulturarv, og en av grunnene til at vi også i dag anvender begrepet kanossagang. Heldigvis i en adskillig mer uskyldig betydning nå enn hva det lå i begrepet den gang.

Men, likevel. Det kan ikke være helt greit nå heller, i 2020 - å bli stilt til veggs av en stor og ofte "nådeløs" offentlighet. Stilt til veggs for sin påståtte manglende dømmekraft, for sin påståtte manglende evne til å unnskylde sine egne ord og gjerninger. Ord og gjerninger som "elitisten" selv i utgangspunktet mener var sagt og gjort i beste mening, og med de beste hensikter.

Det moderne menneske, om det er medlem av tilsynet for høg moral eller ikke, må ikke la seg henfalle til moralisme og retthaversk-het. En moralisme sprunget ut, ene og alene fra behovet for å skape blest, vekke offentlig oppmerksomhet rundt sin egen gode moral, gjerne på bekostning av et annet menneskes påståtte - litt dårligere moral. 

Dagens tilsyn for høg moral bør i det minste vise evne til å se proporsjonene i hva den bringer til torgs av moralsk indignasjon. Og dessuten overskue virkningene av sin måte å karakterisere medmenneskers motiver og handlinger på.

At deltakelse på et elite-seminar med litt ekstra påkostet virak, og kanskje med noen innslag som det i ettertid kan harseleres litt harmløst med, får så være. Men derfra til nærmest å beskylde en del av dem for bevisst å lure fellesskapet, eller for å heve seg arrogant over felleskapets etiske regler og andre regler, og for å ha misbrukt skattebetalernes penger , er et drøyt stykke. Og etikken i det hele -sett under ett. Hvor befinner den seg? 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2736 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
27 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1200 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
29 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere