Tor Inge Østebø

11

Bibelen forteller om bare et par Adam og Eva, ikke to. Kommentar til innlegg fra Hans Birger Neergård

Mennesker har til alle tider kommet til tro på Bibelen og fått tillit til den som Guds ord, - lenge før de lærde kunne gi oss forklaringen med vav-konjunktiv.

Publisert: 8. mai 2020

Hans Birger Neergård skriver i sitt innlegg 6. mai:
”I den første skapelsesfortellinga ble dyra skapt før Adam og Eva, mens Adam var den første som ble skapt i den andre. Sammen forteller de på hvert sitt vis: at Gud skapte dyr og mennesker ved to forskjellige anledninger og på to forskjellige måter. Bokstavelig talt forteller de om hvert sitt menneskepar, til sammen to forskjellige par.”

Jeg opplever at Neergård legger frem denne tolkning som den eneste mulige lesning av tekstene. Det kan derfor, slik mange har gjort det før, igjen være på sin plass å påpeke at så ikke er tilfelle.

For det første er ikke dette Bibelens eget vitnesbyrd om skapelsen av de første menneskene. Bibelen taler om ēn Adam. 1.Kr 11; Luk 3,38. Han var det første mennesket 1.Kor 15,45, og menneskeslekten frem til Moses rammes inn av Adam til Moses. Rom 15,14.

For det andre er fortellingen om da Gud plantet en hage i Eden ingen ny skapelsesberetning om hvordan Gud skapte alt liv på jorden. Vi finner andre tema. Planter man en hage, er dessuten forutsetningen at plantene, eller i hvert fall frøene, er der på forhånd (og venter på regnet). Det ville da også vært meningsløst om Adam skulle blitt skapt uten at der var mat for ham. (Om man finner det nødvendig kan man evt oversette verbet i v 8 som en tilbakeskuende setning med pluskvamperfektum, slik NIV har gjort: ”Now the LORD God had planted a garden in the east, in Eden; and there he put the man he had formed.) ( Hebr skiller ikke mellom preteritum og pluskvamperfektum. Sammenhengen må avgjøre verbformen på norsk. ) Men selv med vanlig fortidsform, så er ikke det hebraiske språk slik at det som sies i en setning, nødvendigvis følger etter i tid med det som er sagt foran. (Se mer nedenfor ang v.21) Vers 8 sier ikke at Gud skapte plantelivet etter at han hadde skapt mannen – i motsetning til rekkefølgen i kap 1.

 
Vi har tydelig å gjøre med en ny fortelling hvor Gud først viste Adam hvordan det kunne bli, om han dyrket jorden. Men det viktigste i fortellingen er mer utdypende å fortelle hvordan Gud skapte mennesket til mann og kvinne, og dernest hva som skjedde der i Edens hage, på godt og ondt slik vi leser videre i kap 3.

1 Mos 2:19 begynner ikke med et ”da” eller ”deretter”. I det hebraiske språk brukes sidestilling av setninger. Vers 19 begynner som så mange setninger begynner på hebraisk: Rett på med selve verbet, men med et prefix som oversettes ”og”. (En konstruksjon som på engelsk kalles waw consecutive imperfect, se nedenfor, hvor det er forkortet til Vav. consec.) Slik oversettes det også på gresk i LXX. Men noen ganger gir det et bedre språk å oversette med ”så” eller ”deretter”. Sammenhengen må avgjøre hva som er riktig, men det er altså ikke alltid sånn på hebraisk at ting fortelles i streng kronologisk rekkefølge. Hebraiske grammatikk-bøker og fortolkere av GT forteller oss at vi må se på logiske tema og sammenhenger for å finne riktige oversettelser med bindeord og verbformer.

( Andre eksempler på at hendelsene i det hebraiske språk ikke alltid er fortalt i kronologisk rekkefølge, er f.eks Josva 2:15-16. Der er det klart at det som berettes i v.16 kom før i tid enn det i v.15. I 1.Sam 6:14-15 er det klart at det som berettes i v.15 kom før i tid enn det i v.14b. Se også Neh 4:12f. og flere eksempler nedenfor fra Keil and Delitzsch )

Selve den grammatiske setningskonstruksjonen i 1. Mos 2,19 sier ingenting om hvem som ble skapt først av Adam og dyrene. Ser vi v.19 i sammenheng, så ser vi at hovedtanken ikke var at Gud skapte dyrene, men at Gud førte dem til Adam, så han skulle sette navn på dem. I vårt språk vil det derfor være naturlig å ta denne setningen først, og underordne den andre under denne, ved bruk av pluskvamperfektum: "Og Gud førte alle dyrene på marken, og alle fuglene under himmelen, som han hadde skapt av åkerjorden, til Adam, for å se hva han ville kalle dem". DNB 1930/1938 oversatte det slik: ”Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem” Slik også engelske NIV.

Jeg gjengir også to eksempler fra eldre kommentatorer:

Pulpit Commentary, red Rev. Joseph S. Exell and Henry Donald Maurice Spence-Jones

It is not the time, but simply the fact, of the creation of the animals that the historian records. The Vav. consec. does not necessarily involve time-succession, but is frequently employed to indicate thought-sequence (cf. 2:8; 1 Kings 2:13, &c.). The verb (pret.) may also quite legitimately be rendered "had formed (Bush). 

Keil and Delitzsch:

The circumstance that in Genesis 2:19 the formation of the beasts and birds is connected with the creation of Adam by the imperf. c. ו consec., constitutes to objection to the plan of creation given in Genesis 1. The arrangement may be explained on the supposition, that the writer, who was about to describe the relation of man to the beasts, went back to their creation, in the simple method of the early Semitic historians, and placed this first instead of making it subordinate; so that our modern style of expressing the same thought would be simply this: "God brought to Adam the beasts which He had formed."

(Note: A striking example of this style of narrative we find in 1 Kings 7:13. First of all, the building and completion of the temple are noticed several times in 1 Kings 6, and the last time in connection with the year and month (1 Kings 6:9, 1 Kings 6:14, 1 Kings 6:37-38); after that, the fact is stated, that the royal palace was thirteen years in building; and then the writer proceeds thus: "And king Solomon sent and fetched Hiram from Tyre...and he came to king Solomon, and did all his work; and made the two pillars," etc. Now, if we were to understand the historical preterite with consec., here, as giving the order of sequence, Solomon would be made to send for the Tyrian artist, thirteen years after the temple was finished, to come and prepare the pillars for the porch, and all the vessels needed for the temple. But the writer merely expresses in Semitic style the simple thought, that "Hiram, whom Solomon fetched from Tyre, made the vessels," etc. Another instance we find in Judges 2:6.)

På same måte behøver ikke fortellingen om Kain og Abel i 4,3 ff i tid ha skjedd tidligere enn det som berettes i 4,25 og 5,3-4. Kain kan ha funnet en kone som ikke var hans nærmeste søster. Slekten hadde vokst og blitt mange, men byen Kain bygde behøver ikke å ha vært stor med mange innbyggere. Det var naturlig at han ville bygge murer for å beskytte seg og sin familie, og at de senere kalte det en by. Det trenger ikke være vanskeligere enn det. Skal Bibelen gagne oss, må den leses i tro; og dermed med den ledestjerne at det hele henger sammen, selv om det ikke alltid er lett å se. Mennesker har til alle tider kommet til tro på Bibelen og fått tillit til den som Guds ord, - lenge før de lærde kunne gi oss forklaringen med vav-konjunktiv.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2736 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
27 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1200 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
29 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere