Hans Birger Neergård

17

Adam og Eva var ikke alene

Bibelen forteller om flere folk på Adams tid. Underslår vi dette, gjør vi Gud ansvarlig for blodskam / incest og innavl.

Publisert: 6. mai 2020

Det er ikke tilfeldig, men med vitende og vilje at Bibelen innledes med to motstridende skapelsesfortellinger.  Sammen er de Bibelens forord og bruksanvisning.  Sammen lar de oss møte Gud og slangen, bildespråk og lignelser, paradis og smerte, godt og ondt, lov og evangelium.  


Guds ord er fantastisk, like paradoksalt og komplisert som skaperverket. Slik må det også være når det alt har samme opphav.  Bibelen er ærlig og realistisk; den lærer oss å ta ansvar og tenke sjøl, slik Adam og Eva måtte gjøre i Edens hage.  


Vitenskapen og utviklingslæra starta da Gud ba Adam om å studere dyra for å gi dem navn og forsøke å finne sin make blant dem.  Som så mange vitenskapsmenn var Darwin teolog og kjente sin Bibel bedre enn folk flest.  Slik tok han på alvor det Bibelen forteller om skapelse og evolusjon.            


I den første skapelsesfortellinga ble dyra skapt før Adam og Eva, mens Adam var den første som ble skapt i den andre.  Sammen forteller de på hvert sitt vis: at Gud skapte dyr og mennesker ved to forskjellige anledninger og på to forskjellige måter.  Bokstavelig talt forteller de om hvert sitt menneskepar, til sammen to forskjellige par.  At begge par kalles Adam og Eva bør ikke forbause oss mer enn at det også i vår tid finnes flere parfolk som heter det.  Bibelen sier da heller aldri at den første Adam og Eva var de eneste mennesker på jord.     

                                

Guds ord forteller også om helt andre folk på jord, og at Kain var redd for å bli drept av dem.  Kampen for tilværelsa der de sterkeste og smarteste overlever, begynte i den andre skapelsesfortellinga.  Her var ikke alt overmåte godt slik som i den første.  Tvert imot måtte Adam og Eva passe seg for farer og ta ansvar for sin egen skjebne.  Vakthold kom først etter at det var for sent.  


Edens hage var vakker, men farlig.  Midt i hagen sto et fantastisk tre med fristende frukt som kunne gi erfaring og kunnskap om godt og ondt.  Noe det gjorde helt bokstavelig.  I hagen var det også ville, listige dyr og en slange som var listigere enn dem alle.  All listighet forteller om kamp for tilværelsa med lureri og lidelse som resultat.  Døden var tydeligvis ikke noe ukjent, ellers ville advarselen om død ha vært totalt uforståelig.  


En slange med talens makt og evne til å resonere og argumentere på overbevisende vis, forteller om et nært slektskap mellom dyr og mennesker.  Slangen var bedre tilpassa livet i Edens hage enn Adam og Eva.  De ble drevet ut, mens satan fortsatt hadde fri adgang til Gud ifølge Jobs bok.  Som en fallen engel visste slangen at Herren er langmodig og sen til å straffe synd.  Slik kunne slangen lokke og forsikre Adam og Eva om at de slett ikke kom til å dø den dagen de spiste forbuden frukt.  Slangen fikk rett; de døde verken fysisk eller åndelig.  I stedet ble de velsigna med en utrolig, lang livsdag som ingen av oss andre kan ha håp om; faktisk flere hundre år!  ‘Dag’ i skapelsesfortellingene betyr derfor ikke nødvendigvis 24-timer.      


I sin tur ble Kain drevet ut av foreldrenes land.  Dette som straff for at han hadde drept Abel, sin bror.  Som fredløs og flyktning var Kain redd for å bli drept av andre folk samme hvor han tok veien.  Bibelen forteller ikke noe om hvordan disse farlige menneskene hadde blitt til, bare at de var der som en reell fare for Kain.  Gud ham derfor et helt spesielt merke i panna til beskyttelse, slik at ingen som fant ham skulle tørre å slå ham i hjel.  Merket advarte potensielle mordere med blodhevn som trussel og avskrekkelse.  Om noen drepte Kain, skulle det hevnes 7 ganger.  Det betyr at det måtte finnes minst 7 andre mennesker å utføre blodhevn på.  


Syv personer fantes ikke hos Adam og Eva; de var barnløse etter å ha mista Abel og Kain.  Det var først langt senere i bibelhistoria at de fikk flere sønner og tilslutt døtre.  Derfor fantes det inga søster Kain kunne røve med seg før han kom til et bebodd land kalt Nod, Øst for Eden.  Der var han sammen med sin kvinne, forteller Guds ord, som umulig kunne ha kalt ei søster for hans kvinne.  Uten å begå blodskam / incest eller innavl, fikk han sønnen Henok.  Sjalusi og rasehat kunne ha flamma opp når flyktningen lyktes bedre i kjærlighet og arbeid enn lokalbefolkninga.  Men med Guds merke i panna var han bedre tilpassa kampen for tilværelsa enn de andre.  Slik slo han seg fram som byggmester.  Bibelen forteller at Kain faktisk bygde en by og kalte den opp etter sin sønn.  Ingen kjernefamilie på 3 kan bygge en by helt alene.  Slik forteller Guds ord at det fantes mange mennesker i landet Nod som trengte både hus og arbeid i Henok by.  

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
10 dager siden / 2972 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
7 dager siden / 1618 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1571 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1270 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1071 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
18 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere