Verdidebatt

Å bli frelst?

Biskop Halvor Nordhaug har gjennom et stort arbeid kommet frem til at kanskje er ikke kristendommen eksklusiv vei til frelse, etter fra ung alder vært overbevist om at folk som levde etter andre religioner. Og han gjør et alvorlig forsøk på å finne ut hvilke grenser det bør være for interreligiøst samarbeid .

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg ble døpt i godt voksen alder, og er taknemlig over at min religiøse undervisning ble gitt av en dominikaner pater og min lesning startet i en dansk utgave av Hollands katekismus for voksne, den starter med å etablerer som sannhet om en Gud, Skaperen: Og han lot alle folk ....bosætte sig på hele jordens flade, for at de skulle søge Gud, om de dog kunne famle sig frem til ham og finne ham"  siterer forfatterne AP gjerninger 17.26-27, før de beskriver primitive og mer utviklede religioner som leting etter å gripe hvilken verdensorden de fant seg til rette gjennom å forstå.

Gjennom denne lesning ble det mindre grunn til å fordømme andres tro som vantro, og mer mulighet til å se at vi alle her ser oss selv, andre og meningen med livet "som i et ugjevnt speil". Men med god vilje kan gå inn for å bruke våre tallene til beste for samfunnet, våre nære og oss selv og gå inn for å unngå å skade oss og andre gjennom vår egoisme, grådighet eller ved missunlig sammenlikne oss med andre vi tror mer heldige, og slik oppleve den grad av frihet det gir å leve etter det vår Skaper ønsker av oss, og inspirasjon og støtte i dette livet får vi som er kristne i våre forsamlinger, jøder og muslimer. selv om om vi ut i fra vår utgaver dels av samme bok , er forskellige.  Det er vel noen bønner vi kan be sammen... messen i Mariahuset som er min viktigste forsamling, ender gjerne med en jødisk sang om glede over å se hverandre ( men den står i et hefte vi bruker på retretter, ikke i de to sangbøkene som brukes i messen) . Jeg har også deltatt i morgenbønn  ( under litt tvil) i et buddhistkloster jeg besøkte i to dager i Japan, og tenkte at med ingen forståelse av ordene jeg prøvde å være med i  ( på Sanskrit)  var det som jeg gjorde likt til den meditative ordløse bønnen jeg begynte å lære av en annen dominikaner prest som nydøpt.

Og når vi slik gjennomfører de riter som hjelper oss til å følge det vår religion lærer oss, så er det likevel ikke opp til oss å dømme om vi har fulgt vår vei  ( og oppnår varig frelse) og like lite vet vi om våre medmennesker, vi vet bare at i vårt evangelium står det ; "Dømmer ikke for at i ikke selv skal dømmes".

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt