Aase Marie Holmberg

34

BIBELENS SANNHET OG TROVERDIGHET– VEILEDER DEN HELLIGE ÅND FORSKJELLIG?

Kristen enhet er en gave fra Gud til velsignelse for kirken. Jesus siste bønn til sin far: «jeg ber om at alle må bli ett slik at verden kan tro. «I denne bønnen sier Jesus det siste han har på hjertet. Den treffer oss med minst like stor tyngde i dag som for 2000 år siden.

Publisert: 4. mai 2020

BØNNEN SOM FORPLIKTER

Kristen enhet er en gave fra Gud til velsignelse for kirken. Jesus siste bønn til sin far: «jeg ber om at alle må bli ett slik at verden kan tro. «I denne bønnen sier Jesus det siste han har på hjertet. Den treffer oss med minst like stor tyngde i dag som for 2000 år siden.

Hvorfor er ikke de kristne kirkesamfunn lydige mot Jesus siste bønn? Også i dag er kirkene splittet. Dette svekker menneskers tillit til det kristne budskap. De to største kristne kirkesamfunn, den romersk katolske og den Lutherske kirke har riktig nok gjensidig nærmet seg hverandre de siste 60 år.

Den økumeniske gudstjenesten i Lund domkirke i forbindelse med reformasjonens 500 års jubileum i 2017 var en kirkehistorisk begivenhet. Der deltok pave Frans sammen med den ansvarlige for økumenikk i Vatikanet, og generalsekretæren for Det Lutherske Verdensforbund.

Det har også vært en dialog over flere tiår mellom den katolske kirke og Verdensforbundet. Resultatet, et dokument «Fra konflikt til fellesskap», ble undertegnet av de tre i Lund domkirke. Paven holdt en forsonende tale: «vi katolikker og lutheranere har begynt å vandre på forsoningens vei.

Pave Johannes den 23 forbauset kirken og verden ved å innkalle til et konsil bare tre måneder etter innsettelsen. Han ville feie vekk det keiserlige støv som hadde lagt seg på Peters stol etter keiser Konstatin, og gi kirken tilbake den evangeliske renhet og fylde. Konsilet åpnet han i 1962; dagen før fikk han beskjed om at han var alvorlig syk. Han ledet allikevel det annet Vatikakonsil så lenge han orket og døde i 1963.

Også pave Johannes Paul den annen og pave Benedikt ønsket en gjenforening av kirkesamfunnene. Begges deltagelse på det annet Vatikankonsil betydde personlig omvendelse til økumenikken. Allerede på dette konsil (1963-65) ble det vedtatt et dokument « De ecclesia», som hevdet at stridsøksen mellom den katolske kirke og det Lutherske verdens forbund skulle legges ned. I 1995 kom pave Johannes Pauls encyklika : «Et unum sint» ( at de må være  ett ) Han sa også disse viktige ord : «det virker som den dagen er nær, da enheten kan beseires med felles nattverdsfeiring». Pave Benedikt er enig i sitatet av Johannes Paul: «utvilsomt vil tidenes Herre fortsette med å vekke hos de splittede kristne botens Ånd, og ønske om enhet. «

Pave Frans legger ikke så mye vekt på teologisk uenighet, men svarer på spørsmål han får:» Hvem er jeg til å dømme, jeg er kun en synder.»


JESUS ER VEIEN, SANNHETEN OG LIVET

Han er fundamentet i den kristne tro. Den tyske filosofen Nietzsche som foraktet kristendommen, har likefult sagt det var bare en kristen, og Han døde på et kors.

Læren om Jesu soningsdød på korset for våre synder er Bibelens ufeilbarlige sannhet. (formulert på de annet Vatikankonsil.

Mange mennesker er i dag opptatt av Jesus-skikkelsen.  hans fødsel, liv, lære, død og oppstandelse.   Gjennom hans død og oppstandelse, for syndene våre, er vi lovet evig liv. Dommen er nåde og miskunnhet.


EN ØKUMENISK VÅR – FELLES NATTVERD

Om ikke kirkesamfunnene kan forenes i felles lære, bør den katolske kirke som en begynnelse åpne for en felles nattverd som er det største tegn på kristen enhet. Den Lutherske kirke tillater katolikker å motta nattverden i sine kirker.

Biskop Kvarme har nettopp etterlyst muligheten for felles kommunion. Det burde være mulig nesten 60 år etter det annet Vatikankonsil. Jeg tror verken pave Benedikt eller pave Johannes Paul den andre mente all splittelse i kirkens lære måtte være løst. Det som gir håp er lengselen etter og behovet for en gjenforening av de to kirkesamfunn som Kristus har lovet en dag vil bli hele kristenenheten til del.  Det skal bli en hyrde og en hjord.

Det er helt uforståelig for meg at den katolske kirke nekter Lutheranere å motta kommunionen i deres kirker. Det er derfor en underlig følelse å overvære en messe uten å kunne delta i nattverden. Luther hadde et realistisk syn på nattverden og kritiserte de som så på den som et minnemåltid. Den Lutherske kirke lærer i likhet med den katolske kirke at brød og vin blir forvandlet under nattverden til Jesu legeme og blod. At man også må dele hele den katolske lære som for eksempel den biskoppelige, apostoliske suksesjon er uforståelig. Jeg ville ikke bli forundret om pave Frans har et annet syn på dette spørsmål enn den katolske kurien. Når vi vet at hovedhensikten for den pavelige Peters tjenesten er vekst og utvikling av kristen enhet blir det vanskelig. Det er vanskelig å forstå argumentasjonen til kurien. Det er nesten så det er fristende å stille spørsmålet om det ikke er ukristelig?


VEIEN VIDERE – LEDET AV DEN HELLIGE ÅND

Da den katolske kirke gjør krav på å eie Gud som den sier er opphavet til alt sammen. Denne Gud kan etter kirkens mening ikke fortelle et kirkesamfunn en sannhet og et annet det motsatte.

Min mening er at det går an å ha den samme Gud og allikevel leve godt med forskjellige trosoppfatninger av en del av Bibelens budskap. Disse må vi bygge bro over. Sannhet er ikke ensartethet. Ingen kirkesamfunn har monopol på sannheten.  Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse. Biskop Lønning har sagt de kloke ord at et hvert menneske er ufullkomment, også bibelforfatterene, bibelutleggerne og en selv som bibelleser.

Det har alltid vært forskjellige læremeninger. Disse skifter og MÅ skifte. De er tidsbundne, mer og mindre ufullkomne forsøk på å formulere omstridte punkter i den kristne tro.

Både katolikker og Lutheranere må respektere hverandres lære, selv om begge påberoper seg sannheter utfra sine forskjellige tolkninger av Bibelen. Vi må alle be om Den helliges ånds veiledning.  Den verdensomspennende kristne kirke må være: «et hus for alle og ikke et kapell for noen få») Pave Frans


SAMMEN PÅ VANDRINGEN

Jeg leste i Augustins bok: De Civitate Dei ( Gudsstaten ca år 400) at kirken er et folk på vandring fra fødselen til dommens dag fra skapelsen til tidens ende.

Nå er det på tide at katolikker og Lutheranere går sammen på pilgrimsvandringen mot vårt felles himmelske fedreland med den Hellige Ånd som veileder.

Først da har vi oppfylt Jesu ypperste bønn. Herre, at alle må være ett slik at verden kan tro.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
10 dager siden / 2972 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
7 dager siden / 1618 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1571 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1270 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1071 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
18 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere