J.K. Baltzersen

debattbokredaktør
28

Den norske modellen og trepartssamarbeidet – en gudegave til nordmennene?

Det slår aldri feil. På 1. mai skal man hedre trepartssamarbeidet og den norske modellen. Men er dette virkelig guder som fortjener ukritisk hyllest?

Publisert: 3. mai 2020

Sosial dumping?

I Norge har vi ikke formell minstelønn, men almengjøring av tariffavtaler gjør at det i praksis er minstelønn for flere bransjer. Tariffavtalen gjelder for deg, selv hvis du ikke vil, og det gjelder både arbeidsgivere og arbeidstagere. Sosial dumping sies det at dette forhindrer. At det skal kvalifisere for å være sosial dumping ikke å få det høye norske lønnsnivået, må det muligens en spesiell logikk til for.

Før viruskrisen var et faktum hadde vi allerede da en viss andel ufrivillig arbeidsledige. Årsakene til dette er helt sikkert sammensatt, men det er ikke helt utenkelig at rammene som det såkalte trepartssamarbeidet er kommet frem til, holder dem utenfor. Men det viktigste er vel at man motarbeider sosial dumping? Å gå fra arbeidsledighet til arbeidsbetingelser som norsk fagbevegelse ikke har godkjent, er vel sosial dumping? Det samme gjelder vel å komme til Norge til fra dårligere kår? Forstå det den som kan!

I det såkalte trepartssamarbeidet – eller var det samrøret? – antas det at alle interesser tas vare på. Tankegangen synes å være at når partene er enige, da er alle enige, og det eksisterer ikke noe tvang. Er det slik vi skal betrakte store stortingskompromisser også? Hvis alle på Stortinget er enige om noe, da er det ikke noe tvang som utføres, for alle er jo representert?

Det er selvsagt sludder og vås.

At man kommer inn i arbeidsmarkedet utenfor partenes definerte rammer, trenger dessuten ikke bety at man forblir der.

Skandinaver i USA også vellykkede

Når dette er sagt, er det selvfølgelig åpenbare fordeler med relativt fredelige konflikter fremfor de mer åpenlyse konfliktene som vi ser i andre land.

Det sies at den norske modellen er så vellykket. I den norske modellen hadde offentlig sektor en andel av økonomien på rundt 60 prosent før krisen inntrådte. Den var på vei oppover.

Hvor lenge kan dette vare? Den svenske forfatteren Nima Sanandaji har påpekt at folk i Norden hadde det bra også før de store (såkalte) velferdsstatene. Han påpeker også at amerikanere med nordiske aner er mer velstående enn dagens folk i Norden. Noe å tenke over?

Den fantastiske inflasjonen

Vi hører fra tid til annen at det er så bra med lav kronekurs. Det er så bra for eksportindustrien, får vi høre. Og det har en liten fordel for eksportindustrien – i begrenset forstand: det reduserer nemlig de reelle lønnskostnadene.

Det reduserer reallønnen for alle i Norge, ikke bare i eksportindustrien. Kostnadene for det vi importerer, øker. Det er sterke restriksjoner mot å sette ned ansattes lønninger; det ansees likestilt med oppsigelse. Det skal visstnok beskytte den svake part, de ansatte.

Isteden får vi prisinflasjon, som reduserer reallønnene og folks sparepenger og gir «gevinstskatt» av opprettholdt pengeverdi (øket nominell kroneverdi). Inflasjonen tvinger nærmest småsparerne ut i mer spekulative investeringsmarkeder, med risiko for at de rammes hardt når bobler sprekker, mens de som virkelig tjener på lave renter, er de som sitter godt i det, for de får låne mye.

Det er rett og slett juks og fanteri.

Men la oss leve videre med illusjonen at lave renter og restriksjoner mot nominelle lønnsreduksjoner er til fordel for folk flest.

Kritiske samfunnsfunksjoner

Det spesielle denne 1. mai er at det kreves høyere lønn til kritiske samfunnsfunksjoner. Det er mulig de fortjener høyere lønn. Men hvem skal bestemme det? Skal det komme ved et dekret? Skal en sentralkomité bestemme det?

Vi bør huske at det også er andre forhold som bestemmer lønnsbetingelser, enn det det er mest synlig behov for under en krise.

La oss se på et tankeeksperiment: la oss gi alle som ikke har såkalte kritiske samfunnsfunksjoner akkurat nå i krisen, en lønnsøkning på 50 prosent, og så gir vi alle andre en definert minstelønn, samme minstelønn. Så ser vi hvor lang tid det går før definisjonsomfanget av kritiske samfunnsfunksjoner må utvides.

Norge er kapitalistisk

Den norske modellen er ikke sosialistisk. Den er kapitalistisk med en betydelig grad av intervensjon. Dersom lønnsnivået i ulike yrker og bransjer skal fastsettes utifra hva «samfunnet» mener er «rettferdig», er det muligens noen som vil få seg en overraskelse med hensyn til hvordan det går med velstanden i samfunnet. Det er mulig at den norske modellen da ikke vil være fullt så attraktiv.

Ja, den norske modellen er vellykket. Men den er vellykket fordi det økonomiske systemet er kapitalistisk, vi har en oljeformue og nordmenn har en høy arbeidsmoral, en arbeidsmoral som myndighetene ennå ikke har klart å ta knekken på til tross for gode forsøk.


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere