Verdidebatt

Mel gir stabilitet

Brød og politikk henger tett sammen, det er noe politiske ledere alltid har visst. Pandemien har vist oss nordmenn at det har en pris å etterspørre bare den billigste maten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

14. mars stod jeg foran tomme melke-­
­ og eggehyller og kjente på en ulmende­ følelse av uro. Rundt meg stresset hektiske kunder videre med overfylte handlevogner. Resignert trillet jeg handlevognen på plass og forlot Meny med uforrettet sak.

Noen uker senere har vi sluttet å hamstre.­ Mye er likevel annerledes. Pandemien har rystet oss ut av den dype ­freden som preger det oljesmurte, norske­ samfunnet. Den var en varslet krise, men kom likevel som et sjokk. Den gir oss ­derfor verdifull læring og en pekepinn på hva slags beredskap vi må holde oss med for å møte nye kriser som ganske sikkert vil komme. Vi må også erkjenne at sikkerheten vår handler om mer enn kuler og krutt. Det handler også om evnen til å samhandle på tvers, om datasikkerhet, helse og tillit – og det handler ikke minst om mat!

Mel og stabilitet

I mange av verdens kulturer og sivilisasjoner er brødet grunnplanken; det som serveres i alle sammenhenger og som til syvende og sist holder sulten fra livet. Derfor er melprisen også et barometer på politisk stabilitet. Den franske revolusjonen startet med opptøyer mot økte brødpriser. Økende hvetepriser var en medvirkende årsak til at den arabiske våren brøt ut på matmarkedet i Tunisia i 2011. At brød og politikk henger tett sammen er derfor noe politiske ledere alltid har visst.

Samtidig er stadig flere land mer ­avhengig av import av korn. Ta for ­eksempel landene i Nord-Afrika som i dag ­produserer kun en brøkdel av eget forbruk. I stedet må de dekke opp underskuddet gjennom import fra kornkamre mange tusen mil unna. Det betyr at Egypt, som en av verdens største importland av hvete, er helt avhengig av avlinger og ­politikk i helt andre deler av verden.

Fjellandet

Sånn er det også for Norge hvis matsikkerhet er ubønnhørlig forbundet til et komplekst og sårbart globalt matsystem. Vi er også et av landene i Europa med lavest grad av selvforsyning. Per i dag har vi verken kornlagre eller silokapasitet, og vi har historisk lav kornproduksjon. Og selv om vi setter alle kluter til, vil vi aldri kunne bli selvforsynte med korn. Det er ganske enkelt naturstridig.

Samtidig fører pandemien til at Russland nå stanser sin korneksport, og ­Kasakhstan og Ukraina vurderer å gjøre det samme. Vi må derfor forberede oss på situasjoner der forsyningslinjer svekkes av ulike årsaker. Det gjelder for korn – og for annen mat. Og som vi nå har lært; det gjelder for arbeidskraften i deler av landbruket. Bildet blir enda mer alvorlig hvis vi tar høyde for forventede klima­relaterte trusler. Hvordan forbereder vi oss for eksempel på nye tørkesomrer som i 2018 – ikke nødvendigvis i Norge, men i Russland og Ukraina?

Et samfunnsoppdrag

Pandemien gir oss en mulighet til å forberede oss på framtidige sikkerhetstrusler på en mer fornuftig måte enn vi har gjort til nå. Vi må lære oss til å forberede oss på det verste – ikke bare håpe på det beste. Det betyr også at vi må tenke nytt om mat. Mat­produksjon er nemlig noe mer enn bare en næring. Bønder og fiskere utfører viktige samfunnsoppdrag – også sikkerhets­politisk og som forvaltere av en del av vår kultur- og sivilisasjonshistorie. Mat­produksjon i et slikt perspektiv betyr at vi som forbrukere må erkjenne at det har en pris å etterspørre bare den billigste maten. Det koster å produsere god og sunn norsk mat – men det betaler seg i mindre antibiotikaresistens, smak og altså sikkerhet.

Vi må med andre ord verne om, og videre­utvikle, norsk matproduksjon. Samtidig må vi fortsette å styrke det ­internasjonale handelssamarbeidet om mat. Flere snakker også om betydningen av et felles nordisk partnerskap om mat. Alternativet til selvforsyning kan med ­andre ord være ikke-harry svenske­handel. De har kornet – vi har fisken!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt