Petter Olsen

57

Jødeland på ny-dansk

Å omskrive "Israel" med "Judea" i Det nye testamente er unødvendig. Men om tanken til det danske bibelselskapet var å svekke forbindelsen mellom jødene og Israel, har de bommet.

Publisert: 29. apr 2020

"At staten heter Israel betyr ikke at den er identisk med det bibelske Israel", uttaler Erling Rimehaug til Vårt Land (vl.no 26.04.20). Bakgrunnen er at det danske bibelselskapet i all hovedsak har utelatt eller omskrevet ordet "Israel" i Det nye testamente i oversettelsen Bibelen 2020.

La meg understreke at jeg er enig i mye av det den tidligere redaktøren uttaler både i den nevnte artikkelen og i kommentarartikkelen om samme tema 29. april. Ikke minst setter jeg pris på hans klare avstandtagen til erstatningsteologien, og at han også ser på jødenes tilbakevending til landområdet etter 2. verdenskrig som "en bekreftelse og oppfyllelse av løftene i Bibelen". Det er altså mye vi er enig om.

Men så var det denne uttalelsen om at den staten Israel som vi kjenner i dag, ikke er identisk med det bibelske Israel. Slik jeg leser Rimehaug, bruker han dette som en begrunnelse for at man ikke kan sette likhetstegn mellom de landområdene som staten Israel omfatter i dag, og det som var tilfellet på Jesu tid.

Slik jeg ser det, er imidlertid ikke dette noe holdbart argument. For hva som skjedde med det bibelske Israe1 fra tiden etter første verdenskrig og det tyrkiske nederlaget, er jo et resultat av forhandlinger - og handlinger - de verdslige stormaktene imellom (San Remo/FN). Guds landløfte er imidlertid ikke endret. "... noen kristen-sionister og andre bruker bibelordene om Israel direkte på staten Israel. Det kan jeg forstå at man reagerer på", skriver Rimehaug også. Jeg vil antagelig havne i den kategorien, fordi jeg mener landløftet er relevant også i dag. 

Når den omtalte danske bibeloversettelsen bruker uttrykk som "Judea" i stedet for "Israel" og "jødisk" i stedet for "israelsk", mener jeg at koblingen mellom jødene og landet Israel faktisk styrkes mer enn den svekkes. 

Et interessant bibelvers som ikke synes å være kommentert, er Luk 1,5. Her bruker den eneste ikke-jødiske bibelske forfatteren uttrykket «Jødeland» (Norsk Bibel 1988/07). Bibelen 2011 oversetter her med «Judea». Hva den nye danske oversettelsen bruker her, har jeg ikke lykkes å finne ut av, men det ville være inkonsekvent om den ikke bruker «Jødeland» eller «Judea».

Det er uansett lite tvilsomt at «Jødeland»/«Judea» viser til et geografisk område som på Jesu tid omfattet både Judea, med Jerusalem (i sør), Samaria (i midten) og Galilea (i nord). Judea og Samaria betegnes i dag ofte som «Vestbredden» (vest for eleven Jordan) og anses som omstridt eller endatil «okkupert». Når den nye danske oversettelsen altså beskriver dette området med uttrykk som «hjem» eller «jødiske byer», skaper det danske bibelselskapet en minst like tett relasjon mellom jødene og landet som ordet «Israel» og bøyninger av dette vil gjøre.

Når Maria og Josef vender tilbake med Jesus etter flykten til Egypt, kom de først til «Israels land» (Matt 2,21–23). Under Herodes den store-sønnen Arkelaus er det Judea (med Betlehem), Samaria og Idumea (Edom). Av frykt for den voldelige Arkelaus tar Josef i stedet familien med seg til Galilea og Nasaret, som lå under Herodes-sønn nummer to, Antipas.

Når Bibelen 2020 altså velger å omtale Judea og Samaria som «hjem» med relasjon til den vesle jødiske familien, må jo det gi dagens lesere en klar forståelse av at dette ikke «bare» er bibelske kjerneområder, men faktisk også hjemland for jøder.

Det er rart med det. Sannheten vil som oftest fram – også om man tenker at man har omskrevet den.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere