Verdidebatt

Hjelp til selvhjelp, men for hvem?

Skal vi lykkes med å gjøre utviklingsland uavhengig av bistand, må bistandsorganisasjonene lære av investorene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bistandsorganisasjonene har gjennom årene hjulpet mange mennesker. Den kjemte økonomen Paul Collier går så langt som å si at Afrika hadde vært 25 ganger fattigere uten bistand. Hvis dette er nær til realiteten har vi gjort mye rett, men hvordan vet vi at innsatsen som har lagt ned er bærekraftig for fremtiden, for det er vel målet med ressursene vi putter inn? Vi har bygget opp en bistandsbransje hvor alle organisasjonene mener det de holder på med er det beste. Til og med giveren vet best, som øremerker penger til hva de subjektivt mener er best.

Vanskeligheter med god rapportering gjør det utfordrende å kommunisere med givere og partnere om resultatene av prosjektene, og hva de faktisk gir penger til. Det er her jeg mener bistandsorganisasjoner må se til hjelp til dem som lever av rapportering og avkastning - investorene. De må tenke på lik måte som en investor ser på ulike investerings-caser.

Det overordnede målet for alle organisasjonene må jo være at ressursene som puttes inn, skal være tilstrekkelig slik at bistandsorganisasjonene kan trekke seg ut slik at samfunnene kan klare seg selv. I dag har bistanden for mange samfunn skapt en avhengighet til organisasjonene, som gjør det og en gang trekke seg ut fjernt.

«Hjelp til selvhjelp» er et gammelt slagord i bistandspolitikken, men hva betyr det egentlig?  Gode intensjoner er ikke godt nok. Her må hele tankesettet redefineres. Jeg mener at den beste måten å hjelpe enkeltmennesker og samfunn er om du klarer å skape verdi. Verdi i form at folk kan føle de blir investert i, noe som gir dem eierskap og egenverdi. Hva om bistandsorganisasjoner kan bli de nye impact investorene?

Det finnes ikke noe godt norsk oversettelse av impact investering. Det er et begrep i finansbransjen der du ikke bare leter etter finansiell avkastning, men også avkastning i form av positive effekter også for samfunn og miljø.. Dette vil si at det du investerer i, skal gi noe til samfunnet og planeten, men også en form for finansiell avkastning. Når folk får eierskap og ansvar vil man gjøre sitt beste, og det kan føre til mindre korrupsjon som bistandssektoren har slitt med.

Fremtidens bistandsorganisasjoner kan med denne modellen fungere som en institusjon for å promotere og investere i lokale mennesker og deres ideer.

Hvorfor ikke lytte mer til menneskene som er eksperter i å motta bistand fra utlandet? Og som forstår samfunnet de lever i og deres behov. Dermed kan bistandsorganisasjonene være en støttefunksjon som kan hjelpe med kompetanse, og kapital til å finansiere innovative løsninger for den en mer bærekraftig utvikling av utviklingsland.

Dette er en modell, mer skalerbar enn noen tradisjonelle metoder, og kan føre til at hjelp til selvhjelp kan gjennomføres i sin helhetlige betydning. Denne modellen er et forslag på hvordan bistand bør se ut i fremtiden. Det er ikke sikkert det er den den rette modellen for alle bistandsorganisasjoner. Det er derimot kanskje på tide å se behov og løsning fra et nytt perspektiv. Målet må være at utviklingslandene en dag kan utvikle seg videre uten hjelp fra bistand.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt