Verdidebatt

Den lille h

I vår tid er Gud og Djevel redusert til gud og djevel. Nå skriver vi korrekt norsk med små bokstaver. På Norsk språkråds hjemmeside finner du følgende eksempel i så måte: «I den kristne kirken…» der institusjonen Kirken eller Den norske kirke, er redusert til kirke selv om dette henspiller på det enkelte kirkebygget. Med endrede krav til korrekt, skriftlig norsk har vi forlatt de store bokstaver.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Plassen til viktige begrep er redusert i vår bevissthet.

I 1973 kom boka «Når språk er makt» der språkpsykologen Rolv Mikkel Blakar påpekte nettopp språkets makt til å påvirke vår oppfatning av verden. Fordi vi nå skriver gud og djevel med små bokstaver bryr vi oss etter hvert mindre om disse åndsmaktene. Kirkebesøket og oppslutningen om kristendommen er redusert selv om Fan etter min mening fortsatt hører Helvete til, og både fan og helvete nå skrives med små bokstaver. Slik brukes språket til å endre syn og oppfatning uten at vi egentlig er klar over det. Slik som det har skjedd med Holocaust. I flere år er massedrapene på seks millioner jøder utført av de tyske nazistenes Holocaust, ganske konsekvent skrevet med liten h hos NRK, i norske papiraviser og nettaviser. I fjor høst utga historikeren og journalisten Bjørn Westlie boka «Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen». Westlie kopler denne propagandaen til de tyske nazistenes aksjoner mot de norske jødene. Jeg stiller meg bak spørsmålet: Kunne norske redaktører handlet annerledes enn de gjorde? Og hvorfor ble det ikke tatt et oppgjør med denne hatretorikken etter krigen da Holocaust fortsatt ble beskrevet med stor H?

Så - hva viser den lille h oss i vår tid og hva er begrunnelsen for at vi skal skrive holocaust? Hos Norsk språkråd – sprakrad.no - finner vi dette om hvordan massedrapene på jødene skal skrives:

holocaust m1 (hål´låkåst; opphavlig av gresk og latin holocaustum 'brennoffer (som brennes helt opp)', i nyere språk fra engelsk) herjing og drap (av bestemte folkegrupper) i stort omfang, over lang tid

særlig: den nazistiske masseutryddelsen av jøder og andre befolkningsgrupper under den andre verdenskrigen.

Hos blant annet NRK ligger Det Norske Akademis Ordbok på desken som språklig veileder for journalistene– ja, tittelen skrives med fire store forbokstaver – og denne ordboka viser dette om Holocaust:

BØYNING en; holocausten  

UTTALE[hå´l:okåst], [hå´l:åkåst] 

massakre, massedrap (ut fra politiske eller etniske motiver)

EKSEMPLER

Verken hos sprakrad.no eller hos Det Norske Akademis Ordbok er Holocaust satt i en kontekst der forfatterne av språkrådene forklarer bakgrunnen for den nazistisk ideologiens  mål om å utslette alle jøder. Historiens største og mest konsekvente folkemord. De fagspråklige forklaringene er gjennomført rene tekniske beskrivelser. Hva slags betydning har dette for vår hva vi ser av skrift og det tankene våre leder til– det vi kaller denotasjon og konnotasjon?

For meg markerer den lille en neglisjering som i sammenheng med historisk kunnskapsløshet danner en sammenheng: Hvorfor er det så få som reagerer på dette? Jeg vil belyse spørsmålet med henvisning til debatten om ordet «neger». Denne språkdebatten har tvunget frem endringer i undervisningen av norske barn, i barnesanger og barnefortellinger fordi vi skal bruke språket til å vise avstand overfor kolonitiden og umenneskelighet. Ingen kan unnlate å bli berørt av scenene som rulles opp for oss i boka «Onkel Toms hytte». På den annen side viser selvsensuren hvilken kraft den har i humanismens tjeneste. Velmenende lærere og foreldre som skriver Holocaust med den lille h, snakker ikke om negrer og ser vekk i sin iver etter fortielse og kunnskapsløshet. Journalister støtter seg til sprakrad.no og Det Norske Akademis Ordbok.

Har de glemt Holocaust?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt