Problemet med I(ntelligent)D(esign)

Intelligent design, eventuelt kreasjonisme, blir med jevne mellomrom lansert som bedre forklaringer av livets mangfold enn den anerkjente evolusjonsteorien. De virkelig solide evolusjonsbiologer holder seg stort sett unna slike diskusjoner, mest fordi disse alternative modellene framstår som spekulative og svakt vitenskapelig underbygget.

En av hovedinnvendingene mot tradisjonell evolusjonslære er at drivkraften mutasjon (i kombinasjon med naturlig utvalg) ikke kan bidta til økt informasjon i arvematerialet. Påstanden er at mutasjon kun kan redusere informasjonsmengden. Av dette følger konklusjonen at det må stå en "intelligent designer" bak utviklingen fra enkle organismer til det mangfoldet vi ser i naturen i dag.

Men for at dette argumentet skal ha gyldighet, er det ikke nok å peke på "designeren". Hovedproblemet ligger i å vise hvordan denne designen virker i praksis inn i den virkelige natur. Det er ingen som påstår at evolusjonsteorien som sådan endrer artenes arvestoff. Den forklarer kun hvordan kombinasjon av mutasjoner (som kan skyldes ulike påvirkninger) i kombinasjon med seleksjon kan gi opphav til nye livsformer. På samme måte må tilhengerne av ID vise hvordan "designeren" faktisk arbeider i naturen. Hittil tyder forklaringene på at de mener  "designeren" dirponerer et avansert biolaboratorium der han driver med "mekking " av arvestoff, og slipper ut arter etter hvert som han lykkes. Noe mer troverdig alternativ har ikke jeg sett fra disse kretsene. De bør derfor ikke være særlig forbauset over ikke å bli tatt helt på alvor.