Verdidebatt

@Koronagudstjeneste

Risikerer vi at Den norske kirke ender opp som en luthersk variant av TV Visjon Norge når koronakrisen en dag tar slutt?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva er forskjellen på digitale gudstjenester og fysiske gudstjenester? Når koronakrisen en dag tar slutt, hvilke erfaringer kan vi bruke til å nå ut til mennesker på nye måter? Kan vi risikere at Den norske kirke ender opp som en luthersk variant av TV Visjon Norge, et trossamfunn som i hovedsak eksisterer online, uten fysiske møteplasser? Og hva skjer med sakramentsforvaltninga, og især nattverden, hvis det går måneder til vi kan samles neste gang? Vil lutheranere gjeninnføre tilbedelse av de innstifta elementene, noe vi ikke har praktisert siden reformasjonen? Eller privatmessen, at presten forretter nattverd for seg selv, uten menighet til stede, på vegne av alle troende?

Det er store spørsmål som reiser seg i denne tida da alt ser ut til å omkalfatres. Med kjærlig misunnelse smugtitter jeg på mine katolske søsken nå. Det er mye som ligger bedre til rette for dem enn for oss lutheranere. Til tross for at alt foreløpig føles overveldende, kan vi kanskje i fellesskap prøve å nøste i noen tanketråder, sånn at vi kan ta med oss det beste fra den liturgiske revolusjonen vi befinner oss midt oppi.

Slipper dørstokkmila

Ja, for det som skjer nå, er en liturgisk revolusjon. Riktignok har online gudstjenester eksistert lenge. Den tyske liturgikeren Teresa Berger utga i 2017 boka @Worship. Liturgical Practices in Digital Worlds. I boka undersøker hun ulike former for digitalisering av liturgisk praksis. Berger er selv katolikk. Hun skriver blant annet om The Pope App, en app som kan lastes ned og overføre mange av pavens messer, uansett hvor han er i verden. Hun skriver om tidebønner og gudstjenester som strømmes til hjelp for den enkeltes bønneliv. Mye av det digitale springer ut fra eksisterende kirkesamfunn som baserer seg på fysiske, reelle gudstjenester. Dermed blir det digitale et supplement for den som av ulike grunner ikke kommer på gudstjenester. Men det hun også finner, er store «online communities», menigheter og fellesskap som kun eksisterer digitalt. De har ikke faste møtesteder, og alt som skjer, skjer på nettet. Hva er fordelene og ulempene med dette? Berger gjør komplekse drøftinger av det hun finner. Hun avfeier ikke online communities, interessant nok. De når helt klart ut til mange flere enn de faste kirkegjengerne. Deltakerne slipper dørstokkmila, og det er langt enklere å kunne ha en løsere og mindre forpliktende tilhørighet til denne formen for fellesskap enn i en reell menighet. Hun mener at et online fellesskap har mange av de kvalitetene som finnes i tradisjonelle kirker og menigheter. Men mye går tapt når en ikke møter andre mennesker fysisk. Vi mister også det som Margunn Sandal har påpekt flere ganger, betydninga av det konkrete kirkebygget som noe som forankrer evangeliet til et her og nå.

En revolusjon

Jeg tror ingen mener at Den norske kirke skal fortsette å eksistere kun i digital form. Det som skjer nå, er tvunget fram av nød og krise. Men det er likevel oppsiktsvekkende. Det strømmes gudstjenester av ymse slag fra mange kirker: drive in-gudstjenester, yogagudstjenester, påskegudstjenester, morgen- og kveldsbønner. Det strømmes konserter, klokkeringing og babysang, og prester strømmer andakter fra sine egne stuer og arbeidsrom.

Det er uten tvil en revolusjon. Samtidig mener jeg allerede å registrere at det også er noe ultratradisjonelt over det som skjer. Det er relativt tradisjonelle gudstjenester og ukontroversiell teologi som formidles til det norske folk, selv om det skjer på en parkeringsplass eller over nettet. Det er budskap om trøst. Det handler om at Gud er nær i vanskelige tider og gir håp. Det gjøres bruk av kirkens gamle bønner og tekster. Det er egentlig så gammelt, godt og tradisjonelt som det kan bli. Fordi det er slitesterkt.

Store diskusjoner

Så gjenstår det å se hva som vil skje etter korona. Vil de som fulgte med på strømmingene, komme til kirke? Eller vil menigheter og kirkesamfunn forflytte flere av sine aktiviteter til den digitale verdenen?

Uansett, vi står overfor store og viktige diskusjoner om trospraksis, gudstjenesteliv, sakramentssyn, embetssyn og kirkelære. Det kan ikke annet enn å føre noe godt med seg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt