Carl Christian G Andersen

40

NÅR FAKE NEWS OG VERDENS IRRASJONALITET MÅ VIKE FOR VÅR VESTLIGE, VITENSKAPELIGE RASJONALITET

Anti-vitenskapelige holdninger brer seg som en økende farsott sammen med en stadig økning av fake news.President Donald Trump er kun ett uhyggelig eksempel på begge disse tendensene som truer vår vitenskapelige rasjonalitet.De har rett og slett ikke forstått, at (natur)vitenskapens drivkraft stort sett er basert på hypoteser, og falsifisering av disse ut fra grundige empiriske metoder og studier.

Publisert: 10. apr 2020

NÅR FAKE NEWS OG VERDENS IRRASJONALITET MÅ VIKE FOR VÅR VESTLIGE, VITENSKAPELIGE RASJONALITE

Et av de sikreste tegnene vi ser på at vi har med grunnleggende vitenskapelig forskning å gjøre,

er at forskere stiller opp hypoteser ut fra observerte fenomener,

deduserer (utleder) mulige konsekvenser av disse hypotesene, og sanker inn empiriske data.

Deretter kommer den aller vanskeligste delen av forskningen inn i bildet:

Fortolkningen av data og fremtidige prognoser.

Metoden er vel kjent innen vitenskapsteori som HDM(Hypotetisk-deduktiv metode).


I all naturvitenskapelig forskning, som kan kalles «vitenskapelig», ligger altså stort rom for skjønn og klokskap.


I Aftenposten, fra 10.04, demonstreres mine innledende betraktningene på en svært tydelig måte av journalist Sveinung Berg Bentzrød:


«Influensa tar flere liv enn korona»


Forskningstemaet, som diskuteres her,

er coronaviruset, men det kunne like godt ha dreiet seg om klima- og miljøforskningen.


I Aftenpostens artikkel står blant annet følgende, uttalt av en av forskerne,

Mette Kalager, er lege og professor i gruppen klinisk effektforskning ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo:


« Forskerne lister opp dilemmaene de mener Norge står overfor nå:

○ Ingen vet sikkert hvilke av de strengeste tiltakene som er riktige tiltak.

○ Kunnskapsgrunnlaget for de strengeste tiltakene er svakt eller ikke til stede i det hele tatt.

○ Å evaluere i ettertid tiltakene som er innført med tanke på læring for fremtiden, er svært vanskelig.

- Vi må beholde tiltak som virker godt og avvikle dem som virker dårlig. Vi vet ikke hvilke dette er. Derfor må vi sette i verk tiltak som kan evalueres og brukes i neste pandemi, sier Kalager.


- Vi må lære mens veien blir til.

Derfor er det viktig at vi innfører systematisk og gradvis gjenåpning av flere samfunnsfunksjoner.

På denne måten kan vi skaffe oss kunnskap om hva som virker i sanntid og for fremtiden, sier hun».


Anti-vitenskapelige holdninger brer seg som en økende farsott sammen med en stadig økt spredning av fake news.

President Donald Trump er kun ett uhyggelig eksempel på begge disse tendensene som truer vår vitenskapelige rasjonalitet.

De har rett og slett ikke forstått,

at (natur)vitenskapens drivkraft stort sett er basert på hypoteser, og falsifisering av disse ut fra grundige empiriske metoder og studier.


Den eneste sikre kunnskap vi har, kan dermed sies å være viten om de, av våre hypoteser, som viser seg å 

i k k e holde mål ut fra grundige empiriske studier.


Vår viten, kan kanskje best karakteriseres som summen av vår  «ikke-viten».


Dette høres kanskje ikke særlig optimistisk eller lovende ut.


Et fjellstøtt, urokkelig ståsted, uten noen former for tvil,

mangler altså som grunnlag for våre valg og handlinger i hverdagen.

Dette gjelder med all tydelighet corona pandemien vi står overfor akkurat nå.

Av den grunn må vi derfor samtidig kunne tåle å leve med denne usikkerheten, og med tanken på, at mesteparten av den viten vi til enhver tid kan støtte oss til,

er den beste, midlertidige kunnskap, som vi har kommet frem til som grunnlag for godt skjønn og riktige valg.

Og disse bør være basert på de beste vitenskapelige og filosofiske argumenter, kritisk diskutert sammen i et globalt, kommunikativt fellesskap.


Uansett, de vitenskapelige forsknings temaene som er nevnt ovenfor, hører alle inn under de såkalte «irreversible, kaotiske systemer».

Denne forskningen står som et viktige supplement til de mer klassiske vitenskapelige studiene vi kjenner til fra tidligere århundrer av vitenskapens historie.

Newtons utforskning av vårt planet systems «mekanikk» regnes, som kjent, inn under studiet av såkalte reversible prosesser.

Kjennetegnet på slike, er at de ser ut til å følge

«mekaniske» årsak-virknings forløp, der våre «prognoser» er langt mere håndfaste og sikre.

Likevel viste det seg, at Newtons fysikalske verdensbilde etter godt og vel 200 år, måtte suppleres med Einsteins relativitetsteori på begynnelsen av forrige århundre.

Og, så gikk det kun knappe 20 år, før Einsteins to relativitetsteorier innen makro-kosmologi, viste seg å ikke være logisk forenelig med Niels Bohrs utlegging av kvantemekanikken.
Innen mikrokosmos synes m.a.o. andre usikkerhets-prinsipper og regler å gjelde!

Kanskje det mest berømte sitat, som illustrerer nåtidens rådende situasjon best, er å finne i den Vestlige, vitenskapelige rasjonalitets vugge.
Uttalelsen kommer fra den greske oldtids-filosofen Sokrates:

«Jeg vet ett, at jeg intet vet.»






Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2960 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1570 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1081 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1061 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 637 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere