Steinar Larssen

11

Fra «kinotelefon» til hjemmekontor

I uke 13 fra og med 23. mars til og med 27. mars ble det på global basis gjennomført 900 millioner videomøter, forteller HeltDigitalt.no.Dette er resultat av pandemien. Her til lands har hjemmekontor og karantene etablert nye arbeidsformer, men videokonferanser er ikke noe nytt fenomen. Artikkelen nedenfor har jeg hentet fra min egen hovedfagsoppgave "Bildetelefon og samhandlingsmønster" i medievitenskap fra universitetet i Bergen i 1996. Hensikten med artikkelen er å spre bakgrunnskunnskap om en teknologi som i 2020 viser seg å ha stor betydning for ulike samfunnsfunksjoner.

Publisert: 8. apr 2020


Våren 1993 introduserte Statens utdanningskontor i Oppland og daværende Televerkets Forskningsinstitutt bildetelefonen Tandberg Vison 2000 for ansatte i PP-tjenesten i Oppland. Introduksjonen markerte starten på "Bildetelefon-prosjektet i Opplands pedagogisk-psykologiske tjeneste", heretter forkortet BINOPP. BINOPP ble regnet som et sosialt forsøk. Begrepet "sosiale forsøk med informasjonsteknologi" oppsto i Frankrike i begynnelsen av 1980-årene. Den gangen refererte begrepet til forsknings- og utviklingsaktiviteter som teledata-forsøket Teletel 3V i Paris' forsteder Velizy, Versailles og Val-de-Bievre, System-CLAIRE i Grenoble, og TELEM-Nantes samt til det planlagte forsøket med toveis integrert bredbåndsnett til abonnentene i Biarritz.

BINOPP hadde som mål å prøve ut bildetelefon innenfor utviklingen av et regionalt kompetansenettverk for barn, unge og voksne med særskilte behov. Takket være OL-utbyggingen i Oppland lå teknikken klar for slike prosjekt som BINOPP. PP-tjenesten i Oppland skulle i prosjektperioden fra 1.9. 1993 til 1.12. 1994, bruke bildetelefonen for å løse faglige spørsmål i tilknytning til sine klienter. I tillegg skulle BINOPP klarlegge hvorvidt bildetelefon kunne føre til redusert ressursbruk i fylkets PP-tjeneste. Man ønsket dessuten å avklare hvorvidt den nye teknologien kunne skape forutsetninger for nye arbeids- og samarbeidsformer. For å gjennomføre bildetelefonprosjektet i Oppland plasserte daværende Televerkets Forskningsinstitutt 47 bildetelefoner på kontorene til PP tjenesten i fylket, samt nære samarbeidspartnere. Medarbeiderene i PP-tjenesten fikk fri adgang til bildetelefoner på arbeidsplassene sine. På enkelte PP-kontor sto apparatene klare til bruk i særskilte rom, mens andre valgte å plassere dem inne hos enkeltmedarbeidere. I BINOPP forente Televerket, Statens utdanningskontor i Oppland og fylkets PP-tjeneste  sine krefter. I et lengre tidsperspektiv ble BINOPP en milepæl med tanke på bruk av moderne telekommunikasjons-teknologi. I tillegg utgjorde prosjektet et viktig sosialt forsøk med ny teknikk. For prosjektets initiativtakere og viktige samarbeidspartnere, sto ønsket om å forbedre habiliteringssektorens kost/nytte forhold sentralt. De ønsket også å undersøke hvorvidt bildetelefon er et hensiktsmessig redskap for å oppnå en slik bedring. Prosjektets hovedmål omfattet utvikling av informasjonssystem, kompetanseheving, utvikling av faglig nettverk og kvalitetsheving for den enkelte brukeren.  BINOPP kan også ses på som et "technology push"-prosjekt.

Utviklingen av bildetelefon har gått gradvis. I novellen "The Day of An American Journalist in 2889" fra før århundre-skiftet, skildret Jules Verne "kinotelefonen"; en forløper til bildetelefon. I 1882 viste den franske tegneren Albert Robida hvordan det var mulig å motta blant annet undervisning via et lerret i hjemmet, i 1880-årene tok Paul Nipkow patent på et apparat som skulle legge grunnlaget for både fjernsyn og bildetelefon.

I 1926 demonstrerte den skotske oppfinneren John Logie Baird for første gang bildeoverføring med et system for fjernsyn via radio mellom to rom for the Royal Institution. I 1927 fant det sted tre viktige begivenheter i tilknytning til utviklingen av bildetelefonen: John Logie Baird demonstrerte en fjernsyns-sending fra London til Glasgow. Samme året viste Herbert I. Ives fra Bell Laboratories en samtale med bildetelefon mellom Washington DC og New York City. Bildene ble overført en vei, mens lyden ble overført begge veier. Tre år senere fant den første toveis bildesamtalen sted via kabel i New York City.

I tiden 1936-1940 etablerte det tyske televerket den første praktiske og offentlig benyttede bildetelefontjenesten i og mellom Berlin, Leipzig, Nurnberg og Hamburg. I 1961 ble et tilsvarende system innført i åtte sovjet-russiske byer. I 1950-årene utviklet det amerikanske telefonselskapet AT&T et moderne system for bildetelefon. Selskapet startet prøvedrift mellom Chicago, New York og Washington DC i første halvdel av 60-årene. I 1970-årene fulgte en videreutvikling av PICTUREPHONE. Det ble tilbudt abonnentene i BELL Systems. Tjenesten ble ingen suksess og ble lagt til side, men satsingen tilførte selskapet verdifull innsikt i brukerenes behov. Flere steder i Europa og Japan ble tilsvarende system også prøvd ut.

I 1960-årene utforsket de fleste store telekommunikasjons-selskapene verden over tekniske og økonomiske muligheter for en kommersiell tjeneste basert på bildetelefon. Suksessen uteble fordi utstyret var for dyrt og krevde helt nye telenett. Og så lenge et fåtall hadde tilgang til tjenesten, ble kostnadene uforholdsmessig store og fordelene relativt små.

Datateknologiens framvekst i 70-årene gjorde at man igjen så muligheter for å kunne overføre bilder hurtig via telenettet og påny fattet interesse for bildetelefoni. Gjennombruddet hang sammen med muligheter for digital overføring i telenettene, og kom omtrent samtidig i USA og i Europa. En internasjonal televerksstandard for videokonferanser og utviklingen av avansert komprimeringsutstyr for bilder bidro sterkt til at utviklingen skjøt fart. Finnene var først ute med å produsere utstyr i bildetelefonklasse, men bildekvaliteten var for dårlig. Og utstyret fenget ikke da firmaet Vistacom lanserte det på markedet. Magister Tove Kristiansen ved daværende Televerkets forskningsinstitutt påpekte at om få år «ventes bildetelefonen å bli så billig at den også blir aktuell for husholdningsmarkedet.» I likhet med dagens telefoner blir også bildetelefonen mindre og enklere med en flora av ulike farger og fasonger. Forventningene til bildetelefon er store i europeisk sammenheng når telekommunikasjonene om noen få år er digitalisert ble det påpekt

Internasjonalt lå Norge i tet ved utviklingen av bildetelefonen, eller videophone som den ble kalt på engelsk. Telenor venter et gjennombrudd for bildetelefon som tjeneste om «relativt kort tid.» En begrunner det med at videotelefonen representerte et gjennombrudd i menneskelig kommunikasjon  Er så bildetelefon et nytt massemedium? Massekommunikasjon kan vi forsøksvis avgrense som en sosial organisasjon samt en formidlingsteknologi som gjør det mulig å nå et stort og geografisk spredt publikum samtidig - eller innen korte tidsfrister, skrev Svennik Høyer i 1982.  

Bildetelefon vil trolig gjøre det mulig å spre viten og kompetanse raskere enn før, men på den annen side vil bildetelefon først og fremst være et medium for dem som vet hvem de skal kommunisere med.   Etter mitt syn kunne bildetelefon ut fra en slik helhets-betraktning på 1990-tallet neppe karakteriseres som et massemedium. Men den kunne bli et interessant medium til bruk i kommunikasjon, slik kommunikasjon ble definert i Maktutredningens rapport om massemedier i 1982:

"Kommunikasjon oppfatter vi her som den virksomhet som går ut på å oppfatte og å endre opplevelser av meninger og følelser mellom mennesker. Opprinnelig har kommunikasjon betydninger som det å dele noe med noen, enten det som gjøres felles er informasjoner, ideer, følelser, ferdigheter o.s.v. Å kommunisere er å gjøre andre delaktige i opplevelser som i utgangspunktet er ensidige eller forbeholdt noen få." (Høyer 1982: 23).

Og det er nettopp det kommunikative aspektet med kombinasjon lyd og bilde, som kan gjøre bildetelefon til et effektivt medium. I dag har disse antagelsene slått til for fullt som en følge av pandemien.

"... the world is our market"

Utviklingen av teknologien fra starten med bildetelefonen Tandberg Vison 2000 kan i 2020 brukes til langt mer enn bare lyd- og bildebaserte samtaler. Til bildetelefonen er det mulig å kople både en datamaskin, en egen monitor og et kamera som viser bilder av dokument. For dem som skal undervise elever mest mulig likt i et klasserom, er dette vesentlig utstyr  med tanke på blant annet fjernundervisning, påpekte forskeren Tove Kristiansen i 1993.

Men før dagens bildetelefon kunne tas i bruk for fullt, måtte telenettet oppgraderes til ISDN-nivå. Denne teknikken er basert på digitale signaler. Lyd og bilde via den norske bildetelefon Tandberg Vision var basert på 64 000 bits i sekundet. Denne norske bildetelefonen ble utviklet gjennom et årelangt samarbeid mellom tidligere Televerkets Forskningsinstitutt (senere Telenor Forskning og Utvikling) og Tandberg A/S. Ifølge Bjørn Møllerbråten ved Telenor Forskning og Utvikling, nådde denne satsingen et gjennombrudd i 1984. I 1986 gikk daværende Televerkets Forskningsinstitutt og Tandberg A/S sammen om å arbeide videre med bildetelefon. Da prototypen ble vist under den internasjonale utstillingen "Telekom'87" i Sveits, hadde man tatt et langt skritt fremover.

Året etter bestemte Televerkets Forskningsinstitutt seg for å satse videre på den nye teknikken "ISDN 1988". Målet var ambisiøst: Bildetelefon skulle være klar til bruk for publikum i 1993. Dette målet ble ikke nådd. Først våren 1994 startet markedsføringen.

Utenom dem som deltok i BINOPP var bildetelefon foreløpig lite utbredt i Norge. Men de som produserer bildetelefon, tilpasset den til europeiske standarder. I mai 1991 gikk seks europeiske telekommunikasjons-selskap sammen for å utvikle en felles europeisk bildetelefontjeneste basert på internasjonale standarder i regi av "European Videotelephony"-programmets første del, hvor noen av de største og dristigste telekommunikasjons-selskapene i Europa er med. I del to av dette europeiske samarbeidet mellom British Telecom, Deutsche Bundespost Telecom, France Telecom, Televerket i Norge, PTT Telecom Netherlands og det italienske Societa Italiana per l' Esercizio delle Telecomunicazioni p.a. satte man markedsstrukturer og brukerenes behov i fokus. Hensikten var først og fremst å komme i posisjon for å utvikle en suksessfull strategi med tanke på introduksjon av bildetelefon. ("European Video-telephony": 3.)Utstyrsleverandørene hadde forlengst startet utviklingen av bildetelefoner på størrelse med bærbare mobiltelefoner.

Frem til BINOPP kom igang var reiser og møter nødvendig for å tilfredsstille sosial og faglig kontakt. Men en rapport fra det såkalte "Framtids-barometern" i Televerkets framtidsrum på Nordiska museet i Stockholm basert på i alt 8 000 svar, viste i 1993 at tre av ti brukere var forberedt å redusere sin reisevirksomhet med mer enn en fjerdedel ved hjelp av telefon, telefax og bildetelefon.  Overslag gjort av Telenor Forskning og Utvikling, vister at det i 1992 fant sted om lag 34 millioner møtereiser pr. år i Norge. En rimelig antakelse synes å være ca. 10 millioner møter pr.år som kunnn erstattes med videokonferanser, ble det hevdet den gang.

Potensiale ble anslått til 2,2 millioner videokonferanser pr. år. Regneeksempler viste at møter via telenettet kunne spare arbeidsgivere for milliardutgifter i kjøregodtgjørelse. Møter via telenettet kunne redusere lønnskostnadene for den tiden som gikk med til selve reisen, med inntil 9,4 milliarder kroner pr.år avhengig av reiselengde og om de reisende bruker bil eller fly).

Antakelsene om at bruk av bildetelefon kan redusere reise-, oppholds- og diettutgiftene var noe av årsaken til at det tidlig på 1990-tallet var stor interesse for bildetelefon. Deler av norsk næringsliv innså hva slags muligheter bruk av bildetelefon innebar. Daværende Televerket innledet et omfattende samarbeide med Aker-konsernet for å få ned selskapets samlede reiseutgifter. Ifølge konsernsjef Tom Ruud i Aker lå  det  store muligheter for Aker og Televerket og for norsk næringsliv totalt. Akerkonsernet hadde 17 000 ansatte i selskap på fire kontinent og var en av Norges største brukere av telekommunikasjoner. Konsernets årlige reiseutgifter er 179 millioner kroner. Dette tilsvarer ett fullt passasjerfly daglig mellom Oslo og Stavanger, ifølge Aftenposten i 1994.

Utviklingen av bildetelefon i Norge bygget i sin  på konkrete prosjekt i tilknytning til fjernundervisning og kunnskapsoverføring.  I løpet av få år ble det satset betydelig for å prøve nye medier innen kunnskapsoverføring og kompetansebygging på det indre Østlandet, det vil si i Valdres i Oppland og i Trysil i Hedmark. Prosjektene i henholdsvis Valdres og Trysil ble gjennomført som videomøter. Videomøter er i nær slekt med bildetelefon. Men de var vesentlig dyrere enn bildetelefon. Ytterligere utbygging av telenettet "gjør bildetelefonen interessant i fjernundervisning fordi bruken av den vil bli vesentlig billigere enn videokonferanser og tilgjengeligheten mye større", het det i 1992.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2742 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1210 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere