Roald Øye

Pensjonist
337

Vil statsminister Netanyahus uthalingstaktikk lykkes, eller blir det enda en valgomgang i Israel ?

Striden i Israel i «den stille uke» står bl.a. om de bibelske landområdene Judea og Samaria, som statsminister Benjamin Netanyahu i valgkampen lovet israelerne at han ville annektere hvis han vant valget. Ingen vant, og det ble heller ingen avtale mellom partene før påske. Nå meldes det om brudd i forhandlingene på grunn av uenighet om juridiske forhold.

Publisert: 8. apr 2020

Benny Gantz har i denne situasjon bedt president Rivlin om ny frist til over påske til å danne en koalisjonsregjering.

En partileder på høyresiden i Knesset, Ayelet Shaked, er ikke trygg på at Netanyahu vil holde sitt løfte om annektering. «Aske-onsdag» var siste frist til å underskrive avtalen, men ny frist er nå nødvendig for å forhindre en 4. valgomgang. 

Det er så langt ikke offisielt meldt om noen kontakt mellom partene.  Den politiske høyreside, representert ved partiet Yamina og dets ledere tidligere, justisminister Ayelet Shaked og nåværende forsvarsminister Naftali Bennett, som støtter en ensidig og rask israelsk beslutning om annektering av Judea og Samaria, frykter at en utsettelse av gjennomføringen til etter det amerikanske presidentvalget i november, vil føre til at Israel «might lose its window of opportunity». De sier at Benny Gantz, som en eventuelt ny regjeringssjef vil forsøke å forhale et hvert vedtak om annektering. Han fikk i oppdrag av president Rivlin å danne regjering innen 8. april, men greide det ikke. Etter bruddet i dag med Netanyahu ber han nå presidenten om ny frist til etter påskehøytiden.

Spørsmålet er om den foreliggende avtale inneholder noe om et radikalt sionistisk vedtak. Forsvarsminister Bennett er ennå ikke avsatt av Netanyahu, men det er ventet at han kan bli et soningsoffer for å få i stand en kompromissløsning med Gantz, som antakelig får ny frist til etter 13. april med å godta eller forkaste avtalen. Det er kjent at Gantz ikke ønsker en ensidig og rask israelsk beslutning om annektering. Tvert imot ønsker han å trenere saken slik at den blir lagt på is. Han frykter verdens reaksjon på gjennomføring av avtalen om Judea og Samaria. 

Blir Bennett presset til å gå ut av regjeringen når en ny regjering trolig blir tatt i ed like etter påske, vil hans parti gå over til opposisjonen i Knesset. Han blir dermed fristilt til å drive opposisjonspolitikk i de neste tre år. Det er i Knesset partiet heretter må arbeide for sin sak.

Lederen i Yamina, Ayelet Shaked, kom i sluttfasen av forhandlingene mellom de to lederne med følgende trussel: «Any right-wing government that fails to apply sovereignty (over Judea og Samaria) must cease to exist». Partiet hennes har kun 6 representanter i Knesset, og en eventuell ny koalisjonsregjering med Gantz som sjef kan stable på benene minst 68 representanter av til sammen 120. Bare litt over halvparten, 61 stemmer er tilstrekkelig for å ha en styredyktig regjering. Hennes trussel skremmer derfor ingen. Hvordan hun tenker å få avsatt «the right-wing government» hvis Netanyahu taper valgkampen, eller  går fra sine valgkampløfter om annektering, vet bare hun og hennes partifeller. De har kanskje sett en mulighet som ingen andre har tenkt på.

I Israels 72 år gamle historie har det flere ganger åpnet seg politiske, diplomatiske og militære løsninger som ingen i forkant hadde forutsett. Israel-sympatisører må smøre seg med tålmodighet, og vente å se hvordan problemet vil bli løst denne gang. En israelsk statsminister kan, i følge de parlamentariske regler, bli avsatt hvis 80 representanter i Knesset står bak et mistillitsforslag. Lista er lagt høyt, så det kan bli vanskelig å få en hvilken som helst statsministeren til å gå av!  Noen tror at det kan bli  vanskeligere å avsette den sittende statsminister enn utfordreren.  

For Benjamin Netanyahu har det egentlig aldri vært et bedre tidspunkt å fremme sin politikk, hvis han vinner drakampen mot Gantz. Med eller uten Gantz samtykke vil han, som eventuelt «fortsatt statsminister».  i de neste 18 måneder få støtte av minst 68 av Knessets 120 representanter.  Han  kan dermed på egen hånd  gjennomføre en beslutning om annektering. 

I hans 14 år som regjeringssjef har det aldri foreligget så mange faktorer som taler til hans fordel som leder av landet: Han vil fremstå som den ubestridte leder for den politiske høyresiden i Israel, samtidig som han kan fremstille seg som Israels leder i forsøkene på å skape fred med palestinerne. Det er mye som står på spill for Israel i «den stille uke» frem til dagene etter 13. april.

Hvis statsminister Netanyahu vinner drakampen mot Gantz, kan han med et "fait accompli" i sammenheng med annektering av de bibelske landområdene gjøre det til en umulig oppgave for Gantz å reversere vedtaket, når han etter avtalen overtar som regjeringssjef i 2022.

"Kairos" kalles et beleilig øyeblikk som av og til inntrer. For Benjamin Netanyahu kan øyeblikket være de neste måneder, hvis han våger å gå i Josvas og Kalebs fotspor - og inntar Det lovede land, som i denne sammenheng vil si Judea og Samaria.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
11 dager siden / 2976 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
8 dager siden / 1633 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1466 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1344 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1077 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
19 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere