Verdidebatt

Helseskadelig cannabisforbud

Cannabisbrukere opplever helse- og kontrollskader som kunne vært unngått, om staten tok sitt reguleringsansvar for cannabisprodukter på alvor.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet lanserer Helsedirektoratet en informasjonskampanje for å forebygge cannabisbruk i april (utsatt grunnet pandemien). Kampanjen vil fokusere på nøytral, oppdatert kunnskap om stoffets helsemessige skadepotensiale, men vil neppe ta opp tilleggsskader forårsaket av at stoffet produseres, transporteres og omsettes illegalt, eller at brukerne opplever såkalte kontrollskader. Den slags kunnskap har ikke vært etterspurt under forbudspolitikken.


I motsetning til en million månedlige alkoholforbrukere, opplever hundre tusen nordmenn som bruker cannabis at staten fraskriver seg ansvar for regulering, utover å sette politiet til å hindre bruk og salg. Men politiet tar kun fire prosent og det øvrige markedet er i praksis helt uregulert.

Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika EMCDDA fremhever i en rapport at nye og mer potente cannabisprodukter må informere reguleringsdebatten. Ulike aktører peker på økt potens som et argument for et fortsatt forbud. Men det er en ansvarsfraskrivelse når staten kunne krevd at produsenter fremskaffer varedeklarasjoner som oppgir styrken på virkestoffene, men i stedet insisterer på en politibekjempelse som ikke fungerer.


Uten varedeklarasjoner er det vanskelig å dosere forsvarlig. Når mattilsynet i tillegg ikke utøver kvalitetskontroll utsettes forbrukere for smitte- og annen helsefare. De færreste utvikler problembruk, men ansvarsfraskrivelsen rammer også de som bruker sporadisk.

En studie (Ghosh m.fl.) kartlegger folkehelseutfordringer Colorado står overfor, etter å ha legalisert cannabis for rekreasjonsbruk i 2014. De viser til at illegale cannabisprodukter har vært forurenset av bakterier, tungmetaller, ulovlige sprøytemidler, mugg og helseskadelige blandematerialer. En annen studie (Pérez-Moreno m.fl.) påviste at hele 88 prosent av undersøkt gatehasj i Madrid inneholdt Aspergillus og/eller E-coli bakterier. E-coli-smitten har sannsynligvis oppstått gjennom smugling i kroppen.


Å forby cannabis innebærer altså potensielt alvorlig helsefare. At brukerne risikerer verre helse når de likevel bruker stoffet, er en konsekvens av forbudspolitikken som må stilles opp mot de gode hensikter. Kostnadene ved bøter, fengsel, tap av førerrett og arbeidsmuligheter kommer på toppen av skader den enkelte kan få av selve cannabisbruken. Det oppleves traumatisk når politiet ransaker kropp, hjem eller avlytter telefoner. Kontrollen slår usosialt ned og det oppstår nedbrytende mistillit i relasjoner mellom brukere, pårørende og hjelpeapparatet. Forbudet forener dessuten brukerne i et stigmatisert, helseskadelig utenforskap med tendenser til mer risikofylte bruksmønstre, mens ungdom som rekrutteres har kort vei til en kriminell løpebane gjennom ulovlig cannabisomsetning.

I sin rapport skriver Høies rusreformutvalg: "byrdene ved bruk av straff må stå i rimelig forhold til straffens utilsiktede virkninger" og det må: "kunne sies å hefte en sterk tvil ved påstanden om at straffebud mot narkotika…, har en påviselig preventiv virkning." Det foreligger ikke empirisk belegg for å hevde at verken den foreslåtte avkriminaliseringen eller ytterligere legalisering av cannabis nødvendigvis fører til økt bruk.


Forbudspolitikken påfører altså skade til ingen nytte. Det på høy tid å revurdere et samfunnsmessig kostbart forbud som har negative helsemessige ringvirkninger, og heller undersøke hvordan å kunne forebygge helseskader gjennom gode reguleringsmodeller på et lovlig marked innover i fremtiden.


Annette Thunold Svae

Foreningen for human narkotikapolitikk Vestland

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt