Jostein Sandsmark

108

Jesu pine

Helvete oppstår der Gud ikke er.

Publisert: 7. apr 2020

Jesu fysiske pine med pisking og korsfestelse var ikke annerledes og verre enn det som har skjedd på jorden til alle tider, - inkvisisjonen, Holocaust, Kinas forfølging av kristne etc.

Men den psykiske smerte, den mentale lidelse som Jesus hele tiden var utsatt for er umulig å måle. Han ble avvist, baksnakket, hånet og mistrodd. Det toppet seg i Getsemane der han kastet seg langflat i grusen i dødsangst. Stresset var så intens at svetten dryppet som blodsdråper på jorden. I sin menneskelighet kunne han ikke vite hvordan det ville gå, -  og han ba inderlig å slippe å tømme smertens beger – men underordnet sin Faders vilje og plan. Gud sa nei, og det var ikke til å bære. Da måtte Gud sende en engel til han for å styrke ham så han overlevde og kunne fullføre verket.

Men verst var det på Golgata da han fikk smake Helvetes gru: Å bli Gudsforlatt. Han ble utestengt fra sin Fars nærvær  – og ropte i ulidelig smerte og angst: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Da hadde han nådd bunnen, lidd helvetes kval for vår skyld. Nå var han ferdig med soningsverket og kunne gå det siste skritt: La seg oppsluke døden. Han ropte ut at oppdraget var utført – bøyde hodet og oppgav sitt liv og ånd  –  som gikk tilbake til Gud som hadde gitt det.

Gud skaper ikke Helvetet. Det oppstår når de fortapte sjeler ser Guds velde, rikdom, prakt og storhet – og «alle knær må bøye seg og gi Gud ære». Da ser de hva de med sin frie vilje ga avkall på da de trosset Guds bud og gode vilje og henga seg til det onde.  – De ser verdien av Livsånden og evigheten i et sønneforhold til den Allmektige. De blir grepet av dødsangsten og føler smerten ved å se den endelige fortapelsen i øynene. De får tilmålt sin rettferdige straff for sin synd – for deretter å bli kastet i Ildsjøen til den endelige utslettelse: Den annen død. Legemet og sjel blir ødelagt, og de må oppgi  ånden/livet/bevisstheten, - som går tilbake til Ham som lånte dem ut.

De frelste kan gå inn til sin Fars herlighet og glede seg i søskenflokken av hans barn, i Storebrors selskap til et liv på Den nye jord, -  i Guds dimensjon: Evigheten. 

«Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel….!»   «Oh, when the saints go marching in….!”

Dette budskapet er det vi må bringe ut til hele den ufrelste verden! 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
11 dager siden / 2976 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
8 dager siden / 1633 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1466 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1344 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1077 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
19 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere