Karl Øyvind Jordell

172

KRLE-planen – vil Vårt Land hisse opp kristenfolket?

Vårt Land har på nytt hentet fram Bibelselskapets generalsekretærs noe forkjærte synspunkter på den nye læreplanen i KRLE, nå i forbindelse med en besynderlig pressemelding fra Universitetet i Agder, om at planen ikke nevner Jesus. Men man vil nok ikke trykke motforestillinger.

Publisert: 7. apr 2020

1. Når jeg nå ser at oppslaget i Vårt Land 3. april, om at Jesus og Muhammed ikke er nevnt i læreplanen for KRLE, blir kommentert av avdelingsleder Skarre på Verdidebatt (6. april), er det vel rimelig at jeg henter fram de merknader jeg fremmet i november, til det Skarre omtaler som Bibelselskapets «… skepsis til det de mener er en nedtoning av hellige tekster i læreplanen».

Nå var det vel ikke Bibelselskapet som sådan som uttrykte skepsis, men generalsekretæren – jeg ville tvile på om hans kommentar var behandlet i organisasjonen, selv om det nok var organisasjonen som tidligere hadde avgitt uttalelser om læreplanen.

2, Jeg har ikke så mye å si om det som nylig er kommet fra Universitetet i Agder, om at læreplanen ikke nevner Jesus og Muhammed, bortsett fra at jeg etter 50 år ved andre universiteter stusser over at man i Agder lager pressemeldinger over noe som synes å være en relativt ubetydelig intern sak i ett av fagmiljøene: En professor har ikke vunnet fram med sitt anliggende i de uttalelser miljøet har fremmet om læreplanen, og universitetet sender da ut en pressemelding, lenge etter at høringsfristen er utløpt. Det er uklart hvem som står bak pressemeldingen, men den synes å være forfattet av en medarbeider i universitetets kommunikasjonsavdeling. Kanskje er pressemeldingen et sysselsettingstiltak i disse koronatider, da universitetet er tomt for studenter.

3. Mitt hovedanliggende er Vårt Lands svært ensidige dekning av Bibelselskapets generalsekretærs utspill. Jeg fremmet noen kommentarer på Verdidebatt, men Vårt Land ville ikke trykke dem. Fordi jeg mente det var viktig å søke å unngå en debatt på feilaktige premisser, publiserte jeg så på nettsidene til Utdanningsnytt.

Nedenfor står hele dette innlegget, som er fra november 2019, som pkt 4. Det hadde samme overskrift som over: «KRLE-planen – vil Vårt Land hisse opp kristenfolket». Så langt jeg kan se, ligger mine merknader nær det som Skarre gjør gjeldende i sitt innlegg.

4. Vårt Land har flere ganger den siste tiden skrevet om den nye læreplanen i KRLE.  Det virker som man ville hisse opp kristenfolket: Først kom bibelselskapets generalsekretær med tolkninger av planen, som ble slått stort opp. Det påfallende er at Vårt Land gjenga disse tolkningene ikke mindre enn tre ganger, først 19.11. og så to ganger 20.11. På den tjuende ble de innarbeidet i en lederartikkel. Som det vil fremgå, er tolkningene ikke holdbare:

‘Pedagogisk feilgrep’ var det uttrykket generalsekretæren benyttet 19.11., fordi læreplanen ikke nevner Bibelen og Koranen: «Her er det total mangel på omtale av verdensreligionenes religiøse skrifter.» Han hevder også at «… elevene mister et viktig verktøy i arbeidet med verdensreligionene når de ikke skal bruke religiøse skrifter». For Bibelselskapet er det selvfølgelig Bibelen som er det viktigste: «… særlig fraværet av omtale av Bibelen er et alvorlig brudd på norsk skolehistorie». Man siterer fra en tidligere uttalelse om læreplanen: «En inngående kjennskap til de bibelske tekster er viktig for å forstå vår historie, kultur, litteratur, årsrytme osv.»

Det ville vært gunstig om generalsekretæren hadde lest angjeldende pedagogiske tekst, læreplanen, litt nøyere, og tenkt litt på hva målformuleringene innebærer. For selv om verken Bibelen eller Koranen er nevnt i planen, er generalsekretærens anliggende godt dekket, og kristendommen er nevnt flere steder, mens andre religioner omtales mer samlet:

Som ‘kompetansemål etter 4. trinn’ nevnes «samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i kristen tradisjon» og «samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i østlige og vestlige religiøse tradisjoner». Disse fortellingene finner man nok primært i det generalsekretæren benevner religiøse skrifter. Når det så heter at elevene skal lære å «skille mellom ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn», kan man heller ikke unngå å forholde seg til skriftene, som den mest sentrale form for kilde i mange religioner.

Som ‘kompetansemål etter 7. trinn’ skal elevene «utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner». Uttrykket ‘tekster’ ligger meget nær uttrykket ‘skrifter’, som generalsekretæren savner. Og etter 10. trinn skal elevene «sammenligne og vurdere kritisk ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn»; det er vanskelig å tenke seg at de da kan unngå å forholde seg til bl a Bibelen og Koranen.

Egentlig er det litt tragikomisk at en teolog, med mange års erfaring i tekst-tolkning, ikke får med seg det som står i den tekst han kritiserer. Da er det betryggende at den oppvoksende slekt skal lære å ‘utforske’ tekster.

I Vårt Lands leder 20.11. har lederskribenten fått det for seg at det blir «… frivillig å lese og tolke tekster fra de store verdensreligionene». Men ingen av de 41 kompetansemålene kan velges bort, og som det fremgår, omhandler flere av målene fortellinger og tekster.

Lederskribenten etterlyser tradisjonskunnskap og kildekritikk. Men som det fremgår, er tekster som grunnlag for tradisjoner nevnt i ett av målene, og kildekritikk i et annet. Her hadde det nok vært på sin plass med litt kildekritikk fra avisens side, i form av i hvert fall å lese kompetansemålene med en viss grundighet. Men antagelig har lederskribenten bare forholdt seg til generalsekretærens ugreie tolkninger, og ikke selv lest planen.

Selv etter gjentatte henvendelser til debattredaksjonen og sjefsredaktøren har Vårt Land ikke villet trykke korreksjoner som ovenfor, men henvist dem til en nettside hvor de bare leses av en brøkdel av dem som leser den trykte utgaven. Derfor fremmer jeg kritikken også gjennom Utdanningsnytt. Så kan generalsekretæren og/eller Vårt Land delta i debatten på denne plattformen. Med mindre man innser at argumentasjonen hviler på sandgrunn, noe som ifølge Skriften ikke er noe godt fundament. Hvis man utvikler slik innsikt, blir det vel ikke noen debatt.

5. Det ble ikke noen debatt, verken på Verdidebatt eller på Utdanningsnytt. Nå har Vårt Land har altså tatt saken opp på nytt. Men det er vel tvilsomt om motforestillinger vil komme på trykk – bl a fordi man nok ikke vil innrømme urimelige tolkninger i en lederartikkel.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
11 dager siden / 2976 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
8 dager siden / 1633 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1466 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1344 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1077 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
19 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere