Benedikte Ericson

Prest
3

SKYLD OG TILGIVELSE I FRYKTENS TID

At Corona-epidemien oppstår i en tid hvor det for alvor har gått opp for oss at miljø-ødeleggelsene på jorda er katastrofale, gjør at miljøødeleggelsene kommer i bakgrunnen. Men kanskje kan epidemien få oss til å tenke nytt?

Publisert: 6. apr 2020

Skyld og tilgivelse i fryktens tid

Greta Tunberg sa ”I will never forgive you!” til verdens statsledere. Hun sa det med en kraft og et mot som overgår det meste. Samtidig var hun rasende, og jeg tolker raseriet som uttrykk for en avmakt og fortvilelse jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, når verdens statsledere ikke tar tilstrekkelig ansvar på våre vegne.

Imidlertid har krangel om skyld, fordømmelse av skyld og tilbakeholdt tilgivelse for store omkostninger nå. Jeg tror vi må tenke at kanskje er det akkurat nå vi må tilgi.

At Corona-epidemien oppstår i en tid hvor det for alvor har gått opp for oss at miljø-ødeleggelsene på jorda er katastrofale, gjør at miljøødeleggelsene kommer i bakgrunnen. Men kanskje kan epidemien få oss til å tenke nytt?

Jeg har som sykepleier i psykiatrien og som prest i sjelesorg erfart hvor stor rolle frykt for skyld spiller i våre liv. Ikke minst hvordan den ofte lever sitt liv i det skjulte og gjør oss syke på kropp og sjel. Et gjennomgående trekk ved oss mennesker, er at vi plasserer skylden på andre enn oss selv. Jo mer alvorlig forseelse, jo sterkere er trangen til å fraskrive oss ansvar. Men ansvarsfraskrivelse undergraver vår verdighet, og den gjør oss handlingslammet og skamfulle.

Hvordan møte dette som kirke? I denne tiden har vi virkelig fått erfare hvordan alt henger sammen. Så la oss sette ut i livet læren om at det vi gjør for en annen, gjør vi også for oss selv, og at det vi unnlater å gjøre for en annen, mister vi selv av syne.

Jesus sa: ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.” Som kirke har vi alt vi trenger for å vise vei tilbake til verdigheten.

Han sa: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.” Det må da være skyldstrevet han først fremst vil gi oss hvile fra? Med sin lære viste oss også hvordan: ”Døm ikke, for at ikke du selv skal bli dømt.”

Og på korset viste han oss at nettopp dette var veien til Livet med sine ord: ”Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør.”

La derfor våre bekjennelse ved måltidet på skjærtorsdag være slik:

Jeg bekjenner at jeg strever og bærer en tung byrde;

Byrden er min frykt for skyld.

Byrden er min dom over den urett andre har påført meg

og min dom over den urett jeg selv har påført andre.

Byrden er bitterhet, sinne og trang til hevn. 

Jeg bekjenner min lengsel etter hvile.

Jeg bekjenner at veien går gjennom alt og alle jeg pålegger skyld for den tilstand Jorda befinner seg i.

Jeg bekjenner min lengsel etter å overgi den retten jeg mener jeg har til å dømme andre og meg selv.

Benedikte Ericson, prest

bbericson@hotmail.com

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
11 dager siden / 2976 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
8 dager siden / 1633 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1466 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1344 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1077 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
19 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere