Ingen menneskerett å få barn!

Et av forslagene som Stortinget skal stemme over den 23.04.2020, er om enslige kvinner skal få rett til assistert befruktning. Det er ingen menneskerett å få barn. Det skriver jeg som er single og ikke har barn. Barn er (og skal være) en frukt som blir til i en kjærlighetsrelasjon mellom en mann og en kvinne, og ikke en miks i et reagensrør på et laboratorium, der mennesker ønsker å leke Gud. Det første er naturlig. Det andre er unaturlig, det vil si kunstig.

Jeg henvender meg til dere Stortingspolitikere som skal ta stilling til dette. Kanskje har dere vokst opp med mamma og pappa! Dere må ikke ved lov påføre et barn en mangel som er planlagt. Det kan påføre barnet identitetsproblemer. De som ikke vet hvem som er deres rette opphav stiller slike spørsmål som; Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Med anonyme sædceller fra en sædbank blir barnet helt avskåret fra den mannen som vil bidra til dette livet, et påbegynt liv uten at mamma og pappa en gang har truffet hverandre. Dette er å gjøre barn til en handelsvare. Barnet blir ikke bare avskåret fra sin far, men fra hele fars slekt. Det er kunstig og unaturlig å bli foreldre til et barn når man ikke en gang har møttes.

Fedre og ikke bare mødre, har betydning for barns utvikling. Det er ofte vi har fått hørt opp igjennom tidene fra barn følgende utsagn «pappaen min er den sterkeste i hele verden». Et barn trenger en pappa å se opp til, - en rollemodell som er et forbilde. En mamma i en familie kan ikke være pappaen i samme familie. Et barn får ikke både det maskuline og det feminine i en og samme person. Menn og kvinner er skapt forskjellig, og det er ment fra Skapelsen av at de to kjønnene skal utfylle hverandre.

TV-programmet «Tore på sporet» viser hvor viktig det er for et menneske å finne sin pappa og opprettholde kontakt med han når han endelig har blitt funnet. Så selv om et menneske har blitt voksen, så er kontakten med sitt opphav viktig. Hvor mye mer viktig er det ikke for et barn å ha kontakt med sin pappa!

Om behovet for å ha kontakt med barn er stort hos voksne som bor alene, så kan det være til felles glede å hjelpe barnefamilier som er veldig glad for å få hjelp med barna. En må ikke «eie» barna for å ha det kjekt i lag med barn. Om de det gjelder ikke kjenner noen barnefamilier som det er naturlig å ta kontakt med, så finnes det sikkert muligheter til å bli kjent med noen gjennom f.eks. Frivillighetssentralen m.m. I Afrika pleier de å si at det trengs en hel landsby for å oppfostre/oppdra et barn.

Dere Stortingspolitikere må tenke på barns beste i dette og ikke ut fra voksnes behov. For et barn med enslig forsørger, er det veldig sårbart. Om den ene av foreldrene dør i en vanlig familie, så har barna i hvert fall en voksen igjen. Det er ikke alle forslag som kommer til Stortinget som er gode forslag. Vær så snill å stem ned det som ikke er til gagn for de små, - de som vi skal ta vare på.

Eva Irene Kosberggrind

Fylkesleder PDK Innlandet