Mange ledere fra Europa og Midtøsten som tidligere hadde avskrevet planen, har nå gått ut med uttalelser som oppmuntret palestinerne til gripe den enestående muligheten de har fått til å realisere sine drømmer.
Noen husker kanskje en uttalelse av en israelsk utenriksminister på 1960/70- tallet, Abba Eban. Han uttalte etter Yom kippur- krigen og fredsforhandlingene i Geneve i desember 1973: «Palestinerne never miss an opportunity to miss an opportunity for Peace». Historien har senere vist at han hadde rett i sin uttalelse:
Siden 1970-tallet har israelske ledere lagt frem det ene fredsforslag etter det andre for Yasser Arafat og Mahmoud Abbas. Forslagene har hver gang fått samme negative respons, i 2001 i 2005 og i 2008. Avvisningene av fredstilbud avtegner en palestinske holdning, som Abba Eban så treffende karakteriserte etter sine erfaringer med det palestinske lederskapet. Holdningen har senere vært palestinernes strategi etter alle militære oppgjør mot Israel som de har tapt. Når verdenssamfunnet og Israel i etterkant har tilbudt palestinerne, noe lederskapet kaller for «brødsmuler», som kompensasjon for smertelige nederlag, har verken PLO eller PA slått av på minstekravene, som alltid har vært de samme siden første oppgjør med Israel i 1947- 49: «Alt eller ingenting!» Etter katastrofen i mai 1948, 6-dagerskrigen i 1967, og intifadaene noen år senere har palestinerne oppnådd «ingenting», bare minimale landevinninger på «Vestbredden». En palestinsk stat har aldri vært innen rekkevidde på tross av verdenssamfunnets iherdige forsøk på å hjelpe palestinerne med å få til en slik statsdannelse.
Ikke alle israelske ledere har lært «leksa» som Abba Eban doserte i 1973. Den israelske venstreside har fullstendig omfavnet president Trumps fredsplan. Sammen med praktisk talt alle verdens ledere, med unntak av Hamas’ PLOs og Al Fatahs lederskap, har presidentens plan fått rosende mottakelse. Endog sentrale politiske ledere på høyre- og sentrum/venstresiden i Israel som, f .eks. Benny Gantz og statsminister Benjamin Netanyahu har ansikt til ansikt med president Trump, gitt sin tilslutning til «tidenes beste fredsplan», som de ga uttrykk for da de besøkte presidenten i Det hvite hus etter lanseringen i februar i fjor.
Bare en statsråd i den midlertidige israelske regjeringen har gått åpent ut og sagt at han ikke støtter planen, og at han og hans parti vil gå mot planen av åpenbare grunner for dem som har lest hva som står i planen. Forsvarsminister Naftali Bennett er representant for det ytterliggående høyrepartiet Yamina. Han er en religiøs sionist og har sett at planen, etter en positiv prøvetid på 4 år, vil tillate opprettelse av en palestinsk stat på de bibelske landområdene, Judea og Samaria. Det ligger i kortene, og det står i de kristnes Bibel og i jødenes Tanak, at det skal ingen religiøs sionist gå inn for. Kanaan er jødenes lovede land.
Om Naftali Bennett og hans politiske program vinner gehør blant israelerne når og hvis det blir et nytt valg om 4 måneder, skal bli interessant å se. Ennå er det en mulighet for at Netanyahu og Gantz kan bli enige om en koalisjonsregjering. Da blir Bennett mest sannsynlig presset ut av regjeringen. Uansett utgangen på regjeringsdannelsen vil det bli nyvalg til Knesset om tre år. Etter meningsmålingene å dømme ligger Yaminas to ledere, Ayelett Shaked og Naftali Bennett, godt an til valget i 2023.
Fred blir det neppe i vår tid. Jussprofessor Alan Dershowitz ved Harvard University har sagt at fred mellom jøder og Palestina-arabere, blir det først når de sistnevnte elsker sine barn like høgt som jødene. Den tid kan komme.