Vidar Mæland Bakke

39

Koronatid er kairostid

"I disse koronatider", sier vi. Kan begrepene "chronos" og "kairos" hjelpe oss til å tolke våre erfaringer i en "koronatid"?

Publisert: 2. apr 2020

Jeg er overbevist om at korona-tid er kairostid. Nei, ikke kaostid. Kairostid!
Det nye testamentet i Bibelen opererer med to forskjellige ord for tid: «Chronos» og «kairos».

Se for deg at du tegner livet ditt som en tidslinje der du starter et sted til venstre på arket og trekker en strek. Mye av livet er en rett strek med vanlige dager som du strever med å skille fra hverandre. Det er «chronos-tid». Chronos er målbar klokketid, og har funnet sin vei inn i ord som «kronologisk".

Men så skjer det, ikke så rent sjelden, at noe inntreffer som bryter med det vante, som skaper en spenning, en liten eller stor krise.  Kanskje er det pga ytre omstendigheter vi ikke rår over, kanskje er det pga en uoverensstemmelse eller konflikt med andre mennesker, kanskje er det fordi vi rammes av noe vondt som truer vår frihet og lykke. Det er lett å tenke på slike ting i disse dager. Men det kan like gjerne være at det som plutselig inntreffer er noen øyeblikk av overstrømmende glede som kaster oss rundt og overrasker oss på en god måte.

Slike øyeblikk som bryter med det vanlige og rutinemessige er en annen form for tid enn «chronos», det er «kairos-tid». Et fortettet øyeblikk, et slags tidsvindu, stort eller lite, fylt av mulighet, spenning og utfordring, både på godt og vondt. Der chronos beskriver kvantitetstid, beskriver kairos i større grad kvalitetstid.

Jesus forkynner tidenes kairos-øyeblikk i det han starter sin tjeneste i Markus 4 og roper ut: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet». Her er kairos uttrykk for dette mulighetsvinduet av gudsriketid som Jesus tilbyr.

Når «kairos-øyeblikk» inntreffer, kan vi forsøke å tvinge oss selv til å fortsette rett frem som om ingenting har hendt, hvis vi tror det er det beste og enkleste. Men det som likevel oftest skjer, er at et kairos-øyeblikk kaster oss ut av den rettlinjede streken, inn i en sirkel. Da er vi i den sirkelen, enten vi vil eller ikke.

Spørsmålet er om vi velger å gjøre denne turbulensen til en «læringssirkel», en anledning til å lære mer om oss selv, vurdere våre handlinger og reaksjonsmønstre, snakke med noen om hva som akkurat skjedde, eller hva som foregår i oss og rundt oss. Så kan vi sakte, men sikkert, legge en liten plan, ta et valg eller stille spørsmål som: Når jeg før eller siden er tilbake på den mer rettlinjede streken, hva skal jeg ta med meg fra denne turbulente tiden av gode eller vonde øyeblikk? I hvilken grad ønsker jeg at dette skal forandre meg og prege meg videre? Hva skjer av seg selv, og hva må jeg legge til rette for, ta stilling til, gjøre aktive valg i forhold til? Hvem skal jeg spørre om å støtte meg i mine nye valg?

Ved å reflektere over slike spørsmål, gir du deg selv muligheten til å gjøre «kairos-turbulensen» til en læringssirkel for vekst på veien videre langs den mer strake tidslinjen.

Jeg er overbevist om at korona-tid er kairostid. Vi kan møte denne turbulensen utelukkende med frykt og bekymring. Eller vi kan se på denne tiden som et vindu av muligheter Gud kan handle gjennom.

Jeg tror Guds rike kommer nær på en spesiell måte i krisetider. Mange skal vende om og tro på evangeliet. Det er ikke slik at Gud bare virker i kairostider. Men vi som mennesker har ofte en annen mottakelighet for det han forsøker å si nettopp i slike øyeblikk. Skal vi strekke ut hendene og ta i mot? Kan vi våge å spørre oss hva vi nå kan gå inn i av ferdiglagde gjerninger som kan lede til vekst og varig endring i våre liv og vår verden? Hva om denne kairos-turbulensen kan bli til en læringssirkel for deg og meg?

Jeg våger i hvert fall å tenke tanken, om jeg ikke vet hvor langt jeg tør å strekke den. Og jeg gjør klokt i å begynne med meg selv, før jeg skal si til deg hva dette skal bety i ditt liv. Men akkurat nå kjenner jeg at det ikke er viktigst for meg å komme tilbake til «normalen» fortest mulig og late som om ingenting har skjedd. Det viktigste for meg er å gripe dagen og kairos-øyeblikket mens det er her.

For koronatid er kairostid.

(Også publisert på Vidar Mæland Bakke´s blogg.)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere