Svar til Flagellen ID og IR av Stefan Bonkowski

Forklaring:  ID forkortelse for Intelligent Design og IR(K) for Ikke-Reduserbar (Kompleksitet). Svar til artikkel lagt inn her.

(Første del er hentet fra boka 'Darwin på Retur' , s.270-275)

Tjue år etter utgivelsen av ‘Darwins Black Box’ har det, i følge M. Behe (Darwin på Retur, s.270n) vært et totalt antall av null seriøse forsøk på å vise hvordan den elegante molekylære maskinen kan ha blitt produsert ved tilfeldige prosesser og naturlig utvalg. Det kan imidlertid være lærerikt å se på dem som i hvert fall har hevdet å takle problemet: I det 1. forsøket (2006) innrømmes at flagell-forskningsimiljøet bare så vidt har begynt å dykke ned i hvordan disse systemene har utviklet seg. (1) Forskning har for det meste dreid seg om å teste gensekvenser. Det kan muligens begrunne noe om hvorvidt proteiner er 'i slekt med hverandre', men et underliggende premiss hos flere forskere mot å slutte til felles design, var at «Gud ville ikke ha gjort det på den måten». Det virker rart at vitenskapsfolk slik skal begi seg til en slags ‘omvendt teologi’.

Det som ligger innenfor vitenskapens område, er å undersøke om tilfeldige prosesser plukket ut av naturlig utvalg, kan føre til noen form for overgangsformer mellom flageller eller i det hele. Det er dokumentert at i løpet av millioner av år på Galapagos-øyene, utviklet en stor variasjon av organismer seg, alle med haugevis av mindre endringer. MEN DE STANSET ALLE OPP FØR KLASSIFIKASJONSNIVÅET FAMILIE. Om millioner av år med slikt intenst utvalg på finker, ikke kan produsere annet enn finker, hvilken annen grunn (enn dårlig teologi) finnes til å anta at dette utvalget kan frembringe betydelig nye variasjoner på en allerede eksisterende flagell?

Artikkelen som Bonkowski (muligens?) sikter til (Kilde ikke oppgitt - 1.april? :-), kan være «Trinnvis dannelse av det bakterielle flagell-systemet» (Proceedings of the National Academy of Science USA, Liu og Ochman) De kom med lignende påstander som Bonkowski gjengir. Men artikkelen ble slaktet samme dag den ble trykt. N. Matzke skrev i et blogginnlegg: «Flagell-artikkel synker til bunns.» Han hevdet at store deler av artikkelen varierte fra tvilsom til direkte gal (2). I en senere kommentar kalte den kjente evolusjonsbiologen W. Ford Doolittle et. Al hensynsfullt artikkelen for «problematisk». (3)

Det har ikke vært mye diskusjon om artikkelen siden den ble trykket i 2006. Så hvordan kan det ha seg at en så problematisk undersøkelse ble trykket til brystet i nettstedene til ledende tidsskrift og opphauset av vitenskapsfolk som burde vite bedre? Behes svar er at: "Noe. Måtte. Gjøres." Darwinistiske biologer og likesinnede var så overbevist om at Darwin hadde rett, at det gjorde hva de kunne for å stoppe begrepet IR(K). Det lyktes å skape betydelig tvil om begrepet IR(K), men den mislyktes fullstendig med å forklare flagellen. 20 år etter Darwins Black Box er man i virkeligheten ikke noe nærmere en forklaring på denne eller andre fantastisk komplekse molekylære maskiner.

Når Bonkowski skriver: «Kompleksitet, kompleksitet, kompleksitet.. ", blir jeg presset til å gjengi hva jeg nylig har skrevet her: Fra ID-hold kreves ikke bare kompleksitet, men spesifisert, preskriptiv kompleksitet. Det innebærer at kompleksiteten følger en oppskrift (er spesifisert) for å utfylle en (preskriptiv -forut/bestemt-beskrevet) hensikt. Din versjon minner om en typisk evolusjonær logikk 'det-finnes-så-det-må-ha-utviklet-seg' fortelling. Forslag til trinnvis utvikling er tilbakevist fra ID-hold flere ganger, uten å besvares. : her , her og her.

Når du skriver mot ID at de bare slutter ut fra: "Å tenk på  flagellumet - det er som en liten maskin! Den er virkelig, veldig veldig komplisert!"

Så minner det om en foreldet raljering av ID, der poenget er: Siden man ikke vet forklaringen, må det være designet. Slik får man det til å virke som en forklaring fra uvitenhet. Men poenget ved å henvise til maskinlikhet er at man vet hvordan nåtidens maskiner blir til: De er intelligent designet og satt sammen av intelligente konstruktører. Hvorfor skulle det være annerledes med fortidens maskiner? En forutsetter at naturlig seleksjon virker på samme vis som tidligere. Hvorfor skulle man ikke kunne forutsette at maskiner ble dannet på samme vis tidligere?

Men når vi undersøker mer om hvordan naturlig seleksjon virker, kommer man fram til overraskende resultater: Naturlig utvalg 'velger' ingenting: Det bare inntreffer. Det er hva som fungerer best i øyeblikket, i forhold til miljøet, som blir 'valgt' ut, uavhengig av om det ødelegger et tidligere fungerende system, eller ikke. Naturlig 'utvalg' ødelegger biologisk fungerende kompleksitet. Det produserer sykdom, kreft og pandemier -sløver og dreper -her. Hva kan vi forvente av en blind prosess som kan bytte ut genetisk arv til fordel for kortsiktig gevinst?

Eksempelet du nevner, minner meg logisk om Mullers to-trinns modell som går som følger: 1. Legg til en del. 2.Gjør den nødvendig. Men en rett-fram og ærlig beskrivelsen av "Mullers-to-trinn" viser hvorfor denne modellen ikke klarer å bygge nye komplekse biologiske egenskaper. Faktisk har id-tilhengere vist i mange år hvorfor den ikke virker, og hvorfor den knapt løser utfordringen som utgjøres av IRK. Som jeg nylig skrev her: "Behes opprinnelige definisjon av IRK går på at man ikke kan fjerne noen deler, uten at den aktuelle/nåværende funksjonen går tapt. Han uttalte seg ikke om hvorvidt det kunne tenkes at deler av IRK kunne utføre en eller annen funksjon."

Det kunne være interessant å høre din forklaring til hvordan "en delt evolusjonshistorie .. bevarer mekanismene som er essensielle for flagellær montering, rotasjon og retningsomkobling" Skriver du da om hukommelse knyttet til "Den bevarte kjernen av bakterielle flagellarmotorer (24 kjernekomponenter)"? Den best kjente 'forklaringen' til nå, omhandler  TTSS -som er funnet å være eldre enn bakterieflagellen (-som vel hadde 12 komponenter). Hvor stammer i så fall de andre 12 komponentene fra? Men sammensetningen av delene, er også viktigere enn delene den bygges av.

Jeg ser du benytter genduplikasjon som et mantra som går igjen, men når er det bevist at man bare kan erstatte proteiner som utfører en gitt funksjon med andre proteiner til å utføre en funksjon? Det har lenge vært pekt på problemer i denne forbindelse, f.eks. i forholdet mellom hemoglobin og myoglobin: F.eks. at  det bare er påstått, ikke vist, at likhetene mellom myoglobin og hemoglobin er resultatet av blinde og tankeløse mekanismer.

Når du skriver at "for eksempel gentuplikasjoner, kan gi betydelige konsekvenser for cellulære roller til en molekylær maskin" så sikter du tydeligvis til endring i cellulære roller, men hovedproblemet er jo hvordan det fullstendige komplekset fortsatt kan fungere. Det er ikke uten videre gitt at en maskin i det hele vil fungere, om en kaster på den en del til:  Mye mer sannsynlig vil den ekstra delen være enten innebære sløsing, eller være skadelig.

Når man verdsetter ikke-reduserbar kompleksitet -for hva det er, forstår man umiddelbart hvorfor det ikke vil fungere å 'legge til en del' (eller man kan si 'legge til en funksjon') og deretter "gjøre den nødvendig." IRK- funksjoner er laget av flere samvirkende deler ( eller funksjoner). Bare å legge til en del (eller funksjon) til et komplekst system gir deg ingen garanti for at det vil samhandle med det systemet, mye mindre samvirke på en måte som vil forbedre funksjonen til systemet, i stedet for å skade det. Tilsvarende vil å kaste en skiftenøkkel inn i en maskin legge til en del, men ikke på en måte som gjør det nyttig eller nødvendig.

Som Michael Behe påpeker i Darwin Devolves, har de aller fleste mulige funksjonelle endringer i et system en tendens til å ødelegge det. Å kaste deler på biologiske systemer gjør det på ingen måte sannsynlig at disse delene vil være nyttige eller fordelaktige. Mye mer sannsynlig vil delen være ubrukelig, i så fall vil de sannsynligvis bli selektert bort som sløsing med ressurser, eller skadelig. I så fall vil det raskt bli slettet ved rensende seleksjon. Se evt. mer om problematikken her.

Når du skriver: " I Salmonella og Escherichia coli er det foreslått en sekvensiell, utvendig monterings-mekanisme for flagellmotoren som starter fra den indre membranen, hvor hver etterfølgende komponent stabiliserer den siste." Da bygger man på analogier til stillaser, der man hevder at IR(K) kan fungere om man føyer til deler, og så kvitte seg med stillaset igjen senere. Problemet ved å benytte 'stillas-analogier' er at det mangler biologiske analogier i virkeligheten.Meg bekjent har det aldri vært gitt et eks. fra virkeligheten der slike "stillas-argumenter" holder vann. Hvordan kan f.eks. ikke-styrt evolusjon bygge et 'stillas' gradvis ved å legge til deler?

Noen ganger er t.o.m. det å få en fungerende protein-protein interaksjon utenfor rekkevidde til neo-darwinistiske mekanismer. Dette ble påvist av Behe og Snoke i 2004. I motsetning til dette ble det hevdet fra neo-darwinistisk hold (Boudry, Blancke og Braekman) at "hvis neo-darwinistisk evolusjon er for vanskelig å teste, skulle vi bare anta at den er sann." Da er man over i filosofiens og religionens verden. Plasseringen i 'Religion og Livssyn' er ikke så dum denne gangen heller.

Referanser:

1. M. J. Pallen og N.J. Matzke: "From the Origin of Species to the Origin og Bacterial Flagells" Nature Reviews Microbiology 4 (2006): s. 784-790.

2. N.J. Matzke "Flagelllum Evolution Paper Exhibits Canine Qualities, The Panda's Thumb, 16. april 2007 https://pandasthumb.org/archives/2007/04/flagellum-evolu-1.html

3.W. F. Doolittle et al. "Reducible Complexity - The Case for Bacterial Flagella" Current Biology 17 (2007): R510-12