Påskemøte på et toalett

Russland har fått mye kritikk fra vår vestlige del av verden, den russisk ortodokse kirken også. Jeg skal ikke gå inn i denne diskusjonen her. Jeg vil derimot formidle at jeg ikke har vært i noe annet land enn Russland hvor du får en så sterk følelse av at du er i kristent land. Den kristne troen synes å sitte dypt hos den vanlige russer.

Nå mot påsketider dukker det opp et minne fra 1995, da jeg fikk være med å feire påske i St. Petersburg. Påskenattsmessen overvar jeg i Aleksander Nevskij-klosteret, hvor Dostojevskij ligger begravet. Det var en mektig opplevelse. Kirken var helt full, alle står, det bugner av levende lys, mennesker som korser seg og kysser ikonbilder; noen bøyer seg helt ned og kysser kirkegulvet, og framfor alt: en utrolig vakker liturgi som synges av prester og kor. Kl. 23.45 går prosesjonen av geistlige ut, lysene slukkes, prosesjonen går rundt kirken, vi står og synger dempet med hvert vårt lille stearinlys i hånden. Kl. 24.00 høres det høye rop nede ved inngangen: "Kristus er oppstanden", lysene går på, prosesjonen kommer inn og menigheten svarer: "Ja, han er visselig oppstanden".

Etter noen få timers søvn må jeg dra til flyplassen for å reise hjem. I flyplassterminalen fornemmer du fortsatt påskestemningen. På TV-skjermene sendes opptak av nettopp min påskenattsmesse. Jeg må en tur innom toalettet. Ser etter den sedvanlige betjeningen bak skranken, men ser ingen. Går videre innover, men da hører jeg plutselig en myndig stemme: "500 rubler takk" (ca. 50 øre). Jeg snur med og ser inn i et stramt tjenesteansikt, en alvorlig kvinne med himmelblå øyne, fregner og rødt hår. Jeg betaler og fortsetter. Vel ute i hallen igjen kommer jeg på at jeg har noen rubler (ca. 30-40 kroner) til overs; disse er det strengt tatt ikke lov å ta med seg ut av landet. Ved vekslingskassa er det lang kø. Jeg fant løsningen: Damen på toalettet vil kanskje ha dem. Nå finner jeg henne bak skranken, og legger sedlene på disken:

- Disse vil jeg gjerne gi til Dem.

- Men jeg har ikke dollar.

- Jeg ønsker ikke dollar. Jeg kan ikke ta rubler med ut av landet, Det er lang kø ved vekslingskassa, og flyet mitt går snart. De får dem. Påskegave!

Da lyser det stramme ansiktet opp i et lite smil; hun er tydelig glad og takker hjertelig. Jeg vet ikke helt hva som gjorde det, men plutselig bare ramler den russiske påskehilsen fra kirken ut av meg:

- Kristus er oppstanden!

Da forsvinner hele tjenesteansiktet. Hun lyser opp i et stort smil, og de himmelblå øynene tindrer.

- Ja, han er visselig oppstanden!

Vent litt, De skal få noe av meg De også. Så går hun bort til et skap, tar fram en pappeske, tar av lokket, og oppi ligger noen malte påskeegg som er så vanlige i den russiske påsken.

- Værsågod, ta et avdisse.

Det ble en underlig fortett stemning der inne på toalettet, en egen kontakt mellom to troende fra to forskjellige land og kirkesamfunn.

På flyet hjemover lå egget i jakkelomma. Jeg satt og kjente på det. Det ga en egen ro og trygghet hos en som ellers er plaget med litt flyskrekk.

Sigurd Ormbostad, psykolog/pensjonist