Spaltist Joanna Bjerga

Hjemmesentrert kirke

Høsten 2018 tok kirkens ledelse grep for å få medlemmene til å ta mer personlig ansvar for sitt åndelige liv. Da covid-19 sørget for at kirker verden over ble stengt, var vi faktisk forberedt.

Publisert: 30. mar 2020

Jeg er gammel nok til å huske en tid da den lokale menigheten og kirkebygget virkelig var navet og samlingspunktet for familien min - og for alle de andre medlemmene. Vi var der faktisk nesten hver eneste dag.

Mandag var forbeholdt det vi kaller «familiens hjemmeaften»; en fast kveld i uken der man hadde en kort andakt ledet på tur av familiens medlemmer, litt sang og lek og noe godt å spise. Men tirsdag var det møte i kvinneforeningen, onsdag var det barneforeningen, og torsdag var det ungdomsaktiviteter. Så var det gjerne menighetsråd en annen kveld, og helgene ble fylt med korøvelser, fester, dans ­eller konferanser. Til slutt kom søndags-­møtene. Søndagsskole for både voksne og barn på formiddagen, og nattverdsmøte på ettermiddagen.

Samlet møteplan

Jeg elsket det. Kirken var på alle måter mitt andre hjem. Som lekmannskirke, der menighetens medlemmer fyller alle verv frivillig og på omgang, var det alltid noen i familien som skulle gjøre noe, eller ha ansvaret for noe. Det falt meg ikke inn den gang, at denne måten å organisere seg på nok var best egnet for medlemstette områder - helt motsatt av det vi var i Europa.

I takt med at medlemstallene økte på verdensbasis, og at medlemmene bodde mer spredt, innførte kirken tidlig på åttitallet en mer samlet møteplan. I stedet for søndagsskole på formiddagen og nattverdsmøte på ettermiddagen (med pause på flere timer i mellom), ble alt samlet i en tretimersbolk på søndagen. Barneforeningen, kvinneforeningen, ungdomsklasser og søndagsskole ble kjørt parallelt, og så samlet alle seg til nattverdsmøtet. Ungdommen hadde fortsatt en aktivitetskveld utenom, men det totale antallet timer i kirken i uken ble betraktelig redusert, for ikke å snakke om transporten til og fra.

Mer hjemme

Etter nesten 40 år med tretimers kirke, ble det høsten 2018 gjort endringer i måten å organisere møte-­planen på. Fra januar 2019 skulle vi kun være i kirken i to timer. Nattverdsmøtet ble kortet ned til en time, og de andre klassene redusert fra nesten to timer til 50 minutter. Kirkens ledere var dog ganske klare på at denne ekstra timen som vi nå fikk, ikke handlet om å gi oss mer fritid, men heller frigjøre tid til familien, personlig studium og omsorgstjeneste for andre.

Fra å være en kirke der det meste foregikk i kirkebygget, ble det helt snudd på hodet. Vi gikk over til å være en kirke der det meste foregikk hjemme, og det som skjedde i kirken heller skulle forsterke og støtte opp om det som ble gjort i familien. Studiemateriell ble gjort tilgjengelig for alle, slik at man kunne studere selv og med familien, og så komme sammen i kirken og snakke sammen om det man hadde lest og lært hjemme. Felles pensum i 2019 var Det nye testamentet. I år er det Mormons Bok.

Kirken - en livsgreie

Ikke alle var like begeistret. For mange eldre og enslige var de tre timene i kirken en kjærkommen, sosial arena. Det krever mer av oss andre når det kommer til omsorgstjeneste for den gruppen nå. Noen foreldre kviet seg også for å ta en større del av undervisningen og oppfølgingen av barnas åndelige liv på hjemmebane. Det var jo ganske ­behagelig å komme til dekket bord i kirken. Nå måtte de i mye større grad gjøre det selv. Men de fleste syntes etter hvert at det var både fint og givende.

I litt over et år fikk vi «øve oss», før ­covid-19 kom inn fra sidelinjen og snudde opp ned på det meste. De siste tre søndagene har kirkens 16 millioner medlemmer verden over hatt hjemmekirke. Nattverden forrettes i det enkelte hjem. Så kan familiene velge om de vil se resten av ­søndagsmøtet strømmet på nett, eller kjøre sitt eget løp. Og svært mange gjør det. Jeg er ikke alene om å synes at det er fint at kirken nå er mindre en søndagsgreie, og mer en livsgreie. Det tenker jeg fortsetter, også når tilværelsen blir ­normalisert.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3588 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
14 dager siden / 1235 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
20 dager siden / 889 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
12 dager siden / 830 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 713 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
12 dager siden / 635 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
24 dager siden / 568 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere