Takk til Morten Andreassen

Neida, jeg har ikke store problemer med hans skrivefeil, det bare undret meg og bragte tanken inn på kvaliteten på innholdet.

Til mitt første spørsmål svarer han at jeg ikke A) forstår hva ateisme er, eller B) hva vitenskap er, og føyer til som et ekstra spark et pkt. C) at jeg ikke forstår noen av delene. Det er vel for å understreke min uvitenhet.

Ja, jeg kan være litt ironisk eller sarkastisk, men helst ikke hånlig. I såfall er vi kanskje skuls nå med hans desavouering av hva jeg forstår.

Ok, vi får gå videre: Når han sier at mitt spørsmål, om hans ateisme begrenser hans vitenskapelige tilnærming, er ugyldig, så undres jeg igjen. Ingen ærlige spørsmål er ugyldige, så jeg fastholder spørsmålet. Hvis en vitenskapsmann aner at det er flere løsninger på en sak, så forkaster han ikke ved starten av sin forskning halvparten av mulige svar, for så å gå videre med et amputert mulighetsrom.  Ateismen innebærer nettopp det i sin krampaktige overbevisning om at Gud ikke finnes. Flere muligheter trigger heller forskningstrangen.

Det andre spørsmålet svarer han ærlig og redelig på at han ikke vet svaret på. Han sier helt korrekt at det gjør ikke jeg heller. Abiogenese er troen på at en organisme kan oppstå av seg selv, en overtro som Louis Pasteur parkerte for 150 år siden. Ateisten svarer allikevel bastant at det er i hvert fall ikke Gud som har skapt! Hvordan vet han det? Han vet ikke det! Han tror det, eventuelt håper det, for ellers ligger han tynt an både karriere-messig og senere. Selv er jeg fascinert av livets mysterium, og tror på Gud som skaper som den mest sannsynlige årsak til liv.