Knut Alfsvåg

38

Korona-epidemien og Guds godhet

En verdensomspennende epidemi som den vi nå opplever, aktualiserer spørsmålet om forholdet mellom Gud og det onde. Er Skaperen ansvarlig for det vi nå opplever?

Publisert: 30. mar 2020

Spørsmålet har i prinsippet tre mulige svar. Noen vil si at Guds godhet er uforenlig med den ondskap vi opplever i verden, og mener derfor at en god Gud ikke finnes. Det er ateismens svar.

 Noen mener at Gud gjør så godt han kan, men at han ikke rår med verdens ondskap og menneskenes gudsopprør. En tror da på Guds godhet, men ikke på hans makt. Evangeliet reduseres da fra et løfte om frelse til et fromt ønske, for ingen kan være sikker på om Gud kan oppfylle sine løfter. Mange prekener, blant annet fra den NRK-overførte gudstjenesten fra Oslo Domkirke 29. mars, formidler et slikt gudsbilde.

En tredje mulighet er å hevde at Gud har skapt alt som fins og derfor i en viss forstand står ansvarlig også for det onde, uten at det dermed oppfattes som definerende for forståelsen av hvem Gud egentlig er. Så vidt jeg kan se, er det denne tilnærmingen vi finner i Bibelen og de kristne bekjennelser.

Omkostningen med denne tilnærmingen er at Gud kan framstå som moralsk tvetydig. Gevinsten er at virkelighetsforståelsen er konsistent (Gud står bak alt det som ikke er Gud), og at håpet om forløsning ikke bygger på sandgrunn. «Vi vet,» sier Paulus, «at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.» Skal en kunne si det, må Gud ha kontroll også over det som er vondt og vanskelig.

Dette innebærer at Gud vil oss noe også med det vonde som skjer. Det forstås derfor som en prøvelse. Korona-epidemien uttrykker ikke Guds gode vilje for oss. Men den avslører oss om vi bygger våre liv på et vaklende grunnlag. Dermed virker den til det gode, for den lærer oss hvor livets urokkelige forankring er.

Den rette reaksjon når en møter prøvelser, er å gjøre bot. Ikke fordi vi tror at prøvelsene er en straff for de synder den enkelte har begått, for det er de ikke. Men når vi gjør bot og ber om tilgivelse for våre kortsiktige prioriteringer, blir det prøvede sinn omgjort til et håp som ikke skuffer, fordi det har sinn grunn i det som bærer gjennom alle prøvelser.

Det er fint med gudstjenester i NRK og på strømmetjenester når vi ikke kan møtes som vi pleier. Det hadde vært fint om vi på denne måten også fikk ta del i en botsgudstjeneste, slik at den prøvelse vi gjennomlever, kan bli til et prøvet sinn med et evig håp.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
11 dager siden / 2976 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
8 dager siden / 1633 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1466 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1344 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1077 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
19 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere