Verdidebatt

Frykt spres når tvil blir sådd - om myndighetenes beredskapsevne - og vilje.

Frykten for alvorlig sykdom, svekket helse og egen velferd kan lett gå over til å bli en vedvarende, eksistensiell angst eller frykt. Mer enn noen gang er det derfor viktig, å ha tillit til hva myndighetene sier og gjør. Og dessuten beholde troen, både på utsiktene for et godt liv etter pandemien, og troen på myndighetenes evne og vilje til å bekjempe den.. «Frykt ikke, bare tro», heter det jo, som mange sikkert vet, flere steder i evangeliene. Den religiøse troen er for mange sikkert en støtte og trøst i disse tider. Men, troen på at myndighetene er til for din helse og din trygghet sin skyld, er like viktig å bevare. Ikke minst nå, når COVID 19 sprer seg, og herjer med kropp og sjel.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Land, og Berit Aalborg har i denne, for alle, krevende situasjonen, funnet det betimelig å kommentere litt rundt det hun kaller myndighetenes «misforståtte hemmelighold»: «Norske myndigheter har nedprioritert smitteberedskapen. Det betaler vi for nå», skriver hun blant annet. Og hun fortsetter: «Nå er tiden inne for full åpenhet for å skape tillit».

Ja vel, Aalborg. Så grunnlaget er der ikke riktig ennå, for å ha tillit til myndighetenes beredskaps-bestrebelser? Aalborg kan vanskelig leses på annen måte enn at myndighetene, verken har vært åpne nok, eller ærlige nok, med å fortelle folk flest om hvorfor det er en (påstått) dårligere helse-beredskap, enn hva "forsvarlig" er? Og med hemmelighold skulle altså myndighetene velge å agere, av frykt for at rett informasjon om den faktiske beredskapssituasjonen ville utløse mer frykt.

En slik analyse bunner vel i en verdiforankret, eller en politisk tro kanskje, om at andre myndigheter, med et klarere blikk enn dagens, for betydningen av nasjonal beredskap, for betydningen av en økt selvforsyningsgrad, og betydningen av en mindre avhengighet til EØS-regelverkets liberale og regionale frihandelsregler ville vært å foretrekke?

Tja, hva skal man si. La oss angripe analysen slik: For et par uker siden advarte krise-psykolog Atle Dyregrov mot, at det skapes en ekstra frykt i og av media. En frykt, overført til en befolkning, der mange allerede har blitt engstelige og redde, for hvordan koronaen vil spre seg, og om myndighetene tar beredskaps-situasjonen alvorlig nok. Bakgrunnen for psykologens uttalelse var et NRK program med en forsker snakket ganske dystopisk om våre myndigheters evne og vilje, nettopp til å ta beredskaps-situasjonen alvorlig nok,

Som et råd kanskje, til dem som har behov for å kritisere, eller spekulere i, myndighetenes flernasjonale/regionale, og EØS baserte beredskaps-politikk: Hva om dere også avla myndighetenes begrunnelse for en slik åpen, utadvendt og liberal handels-politikk en visitt? En politikk basert på en økonomisk orden der produksjon og utveksling av kunnskap, livsnødvendige varer og tjenester i og mellom ulike land, kanskje er den eneste måte å overleve på i dag, og i fremtiden? For, de fleste må vel være enige om, at på vår klode henger alt sammen med alt. En klode der internasjonal solidaritet og samkvem ikke oppnås, ene og alene med mer sjølberging, og økt sjølråderett.

At man har ulike politiske oppfatninger om hvilken beredskaps-strategi som gir den beste virkning for folk flest, er greit nok. Men, derfra til å forklare mangelfull beredskap med at myndighetene (vel vitende om konsekvensene) har valgt en ned-trapping av nasjonale beredskapsplaner, ut fra den selv-binding man har valgt å ha, til det flernasjonalt EØS regelverket, er et drøyt stykke.

Aalborg sier mot slutten av sin kommentar-artikkel: «Dersom både helsemyndighetene og regjering vil skape tillit, må de erkjenne situasjonen og gå videre». (…) «Er det noe vi ikke trenger, så er det at undergravende konspirasjoner får grobunn.»

Det kan sikkert de fleste være enige om: At konspirasjonsteorier får grobunn. Spørsmålet blir likevel: I hvilken grad media selv kan skape grunnlag for de konspirasjoner de frykter skal få grobunn? Bruk av selektive og utelatende forklaringer og begrunnelser om hva som styrer myndighetenes vilje, evne, åpenhet, i beredskaps-sammenheng, er ikke spesielt frykt-dempende. Med noe mer helhetlige og mindre forutinntatte holdninger om myndighetenes vilje og evne, vil man kanskje både oppnå større trygghet - og tillit hos befolkningen, og samtidig få fram sine politiske budskap godt nok.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt