Verdidebatt

Noen tanker om helbredelse i en Coronatid.

Det er lett å fokusere på det underfulle i Jesu helbredelser, men poenget ligger et annet sted.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Jeg overlevde såvidt en hjerteoperasjon i høst takket være et dyktig operasjonsteam og god pleie. Jeg er ikke opptatt av hvordan kirurgen skar og sydde. For meg var det essensielle at jeg fortsatt kan være sammen med min kjære familie og gode venner. Jeg fikk livet og felleskapet tilbake. Slik var det også når Jesus helbredet. Folk fikk livet og verdigheten tilbake. Det at folk fikk ordnet en tilstand skjedde på forskjellige måter, men felles var at de ble sendt tilbake til livet med evigheten som mål når Jesus sa din tro har frelst deg.

I dag blir folk friske på forskjellige måter takket være kroppens iboende helbredelseskraft og et godt helsevesen. Og vi bruker også andre betegnelser på sykdom enn besettelser. Kirkens oppdrag er likefullt å forkynne og helbrede. Det kan skje ved bønn og salving og jeg har selv sett nok til å tenke at alt ikke kan være tilfeldigheter.

Bønner får svar.

Men dersom oppdraget fremdeles er å helbrede må fokus være å fremme det gode liv. For alle. Her har vi som kirke en oppgave, men da må en huske at helbredelse er et livsbegrep og ikke et sykdomsbegrep og en kan være helbredet om en ikke er frisk.

Jesu oppdrag til oss om å helbrede har følger, og en "onde ånd"( for å bruke det utrrykket )som ødelegger manges liv er egoismen som så lett griper tak i oss alle. Her trenger jeg og sikkert dere også helbredelse så vi ser barnet på Lesvos og i ruinene i Syria som en som har lik rett til livet som meg fordi Gud elsker han/henne like mye.

Egoisme er vår tids svøpe. Jeg er ikke i faresonen for viruset sier noen, så jeg kan leve som jeg vil. Og bare jeg kan hamstre nok mat og medisiner så er det ikke så nøye med andre.

Mange sliter i dag. Ser vi de ? Med kjærlighetens øyne?

Vi oppdager nå hvor skjørt livet er. Det er en utfordring til å være helbredende medmennesker. Ta en telefon .Det er helbredende kraft i en varm stemme som bryr seg. Del på ressursene så det blir nok til alle, også når hverdagen er tilbake. Tenk på hvordan vi kan hjelpe hverandre når samfunnet skal i gang igjen. Tenk også på om vi nå har en anledning til å skape en verden som er for alle.Krisetid er også mulighetenes tid. Så kan vi oppnå mer enn å bli kvitt en sykdom, vi kan kanskje til og med bli helbrdende samfunn som har som mål det gode liv for en selv og sine medmennesker. Det er fremdeles kirkens oppdrag. Og kanskje kapitalismen kan reddes fra de griskes klør og bli til velsignelse for alle. Slik den var tenkt opprinnelig.

På veien dit kan denne bønn være oss til hjelp, tror jeg:

I dine hender Fader blid,

jeg legger nå til evig tid,

min sjel og hva jeg er og har.

Ta du et alt i ditt forvar.

Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt