Homoseksualitet som synd i konverteringsterapi.

For to uker siden skrev jeg om Kathy Baldock og Ed Oxford sitt prosjekt: ‘Forging a sacred weapon: How the Bible became Anti-Gay’. Der legger de frem materiale som viser at ordet homoseksuell kom inn i en engelsk språklig Bibeloversettelse i 1946. Før feilen kunne rettes opp, så rakk den å påvirke flere engelskspråklige Bibeloversettelser.

En artikkel skrevet av Heath Lambert engang mellom 2015 og 2017, viser at dette arbeidet vil få stor betydning i forhold til teologisk tenkning brukt i enkelt typer konverteringsterapi som kristne står bak. Artikkelen heter: ‘Oil and Water: The Impossible Relationship between Evangelicalism and Reparative Therapy’. Heath Lambert er tilknyttet Assocation of Certified Biblical Counselors. Denne gruppen er kritisk til sekulære som driver med konverteringsterapi, fordi de mener at de sekulære ikke forstår betydningen av at homoseksualitet er en synd. Jeg fant artikkelen hans i en fotnote til materiale den engelske kirken (The Church of England) la frem i forbindelse med sin diskusjon av konverteringsterapi. I Lamberts artikkel fant jeg følgende avsnitt:

"One passage of Scripture that is routinely cited in this regard is 1 Corinthians 6:9-11. This text lists homosexuality, among other sins, as the kinds of things that once characterized the lives of people, but no longer characterize the lives of Christians because they have been washed, sanctified, and justified in the name of the Lord Jesus Christ, and by the Spirit of God. Empirical evidence, while interesting and often useful, is not the authority for Christians. Empirical evidence shows imperfectly what is the case, and cannot possibly show what should be the case. We need the teaching of Scripture to provide the ballast of truth in the midst of conflicting claims about the ability of homosexuals to change. Because evangelicals stand on Scripture we have more confidence than anyone who merely reads research. As Christians we believe the Bible teaches, not only, that homosexuals can change, but by the grace of Jesus they will change".

Merk hvordan Lambert plasserer 1.Kor 6,9-11 i forhold til empiriske data. Blant de fakta som ble lagt frem på den engelske kirkes synode var: «Systematisk gjennomgang av fakta angående konverteringsterapi antyder at studier som viser at terapien har vært suksessfull, lider av alvorlige metodesvakheter». Dessuten en lenke til beretninger fra organisasjonen ‘The Conversion Therapy Survivors’ (kilde: A note from the Secretary General GS 2070B). Med Lamberts utlegging av 1.Kor 6,9-11 for hånden, kan begge disse forhold avises. De kan avvises med at Bibelen gir bedre sikkerhet om at homoseksuelle kan endre seg, en det ‘conflicting claims’ fra forskningen kan. Personer som opplever dårlige resultater kan oppfattes som ikke ‘omvendt nok’, siden det er ved hjelp av Jesu nåde at forandringen skal finne sted.

Jeg kan ikke se for meg at det skulle vært mulig med en slik utlegging av 1.Kor 6,9-11 som Lambert gjør, hvis Luthers oversettelse av samme skriftsted hadde vært lagt til grunn.

I Norge har Jens Fredrik Brenne gitt uttrykk for liknende tanker som Heath Lambert i en artikkel kalt: «Støttes trosbekreftende sjelesorg? (Dagen søndag 22.januar 2017)». Brenne skriver: «Mange med homofile følelser kan berette om hva grundig terapi har betydd og omvendelse til Jesus Kristus har betydd for endring av livet og relasjoner til motsatt kjønn».

Kathy Baldock har gått igjennom materiale angående ‘biblical counceling’ i USA. De første spor av en slik tankegang kommer fra 60- tallet. Men det er ingen dokumentasjon på bruken av 1.Korinterbrev eller andre Skriftsteder i pastoral bruk med henblikk på å forandre på homoseksuelle før fra midten av til sent 70- tall. Det lille av dokumentasjon som finnes i fra 40- tallet viser at standard råd gitt av pastorer, var å henvise homoseksuelle til medisinsk behandling.

Heath Lambert står for mange synspunkter som konservative kristne kan kjenne seg igjen i. Som for eksempel fortapelsens mulighet og et positivt syn på ekteskapet. Da kan det for noen være krevende å se at ikke alt er bra med hans tankegang likevel. Dette problemet forsterkes av at mange vanlige kristne får Bibelens forhold til homoseksualitet fremstilt på en ensidig måte. Noen ganger med negative karakteristikker av andres synspunkter.

Både Dagen og Til Helhet presenterer materiale fra Olof Edsinger. I en artikkel som ligger tilgjengelig hos Til Helhet, kaller han mot debattanter for ‘revisjonister’ og hevder at de driver med en ‘nytolkning’ av Det nye testamentets syn på likekjønnet seksualitet.

Et annet eksempel er den fremstillingen som ble gitt i Sambåndet da Petter Olsen var ansvarlig redaktør. Han beretter om dette i en artikkel i Dagen som har tittel: «Bibelsk begrunnelse» uten Bibelen (Dagen fre 26. jan 2018). Den er en kommentar til Gard Sandaker-Nielsen og Kristin Gunleiksrud Raaum. Der referer Petter Olsen hvordan et manus i fra Bjørn Helge Sandvei, var blitt presentert i Sambåndet nr. 11/17. Presentasjonen inkluderte hvordan det greske ordet arsenokoitai skal forstås. Men manuset til Sandvei, finnes i flere utgaver. I ett av dem referer Sandvei kort en diskusjon angående antagelsen av om at dette ordet har blitt konstruert ut ifra 3.Mos 18,22 og 20,13.

Petter Olsen har ikke tatt med dette. Selv om Sandvei avviser innvendingen mot kritikken, så kan bare det å se at det har vært en seriøs diskusjon, få frem at andre teologers måte å se dette på, ikke nødvendigvis bare er et forsøk på å tilpasse Bibelen.