Verdidebatt

Hard dom over Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Same- og minoritetspolitisk avdeling

Telemarksforsking la 18. mars i år fram rapporten Kulturell berikelse – politisk besvær. Rapporten tek for seg politikken andsynes dei norske nasjonale minoritetane dei siste 20 åra, som Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Same- og minoritetspolitisk avdeling (KMD/SAMI) har vore ansvarleg for å samordna. Rapporten er ein knusande dom over KMD/SAMI og råder til ei nedleggjing av SAMI slik me kjenner avdelinga i dag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dei viktigaste funna i rapporten er etter mi meining:

Rapporten slår fast at KMD/SAMI er det viktigaste hinder for at den politikken som Stortinget vedtek, vert gjennomførd. Det er harde ord. Rapporten side 89:

"Vi har særlig fokusert på å løse det som vi mener er det viktigste hinder for at de politiske intensjonene nås, nemlig et samordningsdepartement som ikke fungerer optimalt, og som har lav tillit i feltet. Vi tar derfor til orde for en radikal omlegging av det statlige ansvaret for politikkområdet, en omlegging som vil innebære en oppsplitting av funksjoner og større grad av rendyrking av roller, kompetansefelt og arbeidsmåter."

Det som er mest overraskande å lesa, er kor sterkt politisk leiing har vore innblanda i oppgåver som vanlegvis høyrer under embetsverket, jamvel i utføringa av praktiske "banale oppgaver". Rapporten side 76:

"De [intervjuede ansatte i KMD] så alle seg videre som nøytrale utøvere av den politikken som regjering og administrasjonens øverste ledelse bestilte, og mente i stor grad at rommet de selv hadde for å påvirke politikken var lite. Eksemplet de ga for å illustrere dette, var at alle praktiske operasjonaliseringer de utførte var bestilt og godkjent av politisk og administrativ ledelse før det ble satt ut i livet, selv banale oppgaver som den praktiske gjennomføringen av dialogmøter eller møter med referansegrupper. I en slik forståelse av statlig forvaltning er det lite rom til den enkelte byråkrat for å påvirke eller forme politikkutformingen."

Rapporten legg ansvaret for konflikten mellom KMD og romanifolket/taterne knytt til NOU 2015: 7 og avviklinga av Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond på KMD/SAMI. Rapporten side 91:

"Ansvaret for konflikten mellom KMD og romanifolket/taterne knyttet tilEuroparådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter NOU 2015: 7 og avviklingen av Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond må plasseres der det hører hjemme. Vi mener at dette er hos KMD. Basert på vårt empiriske materiale finner vi hold for å hevde at det er KMD som ikke har fulgt opp den kollektive oppreisningen Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond representerer på en tilstrekkelig god måte."

Rapporten seier at KMD/SAMIs forvaltningspraksis bryt Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Rapporten side 70:

"Komiteens [Den rådgivende komité for rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter] uttalelse, som er i tråd med feltets programteori, antyder at KMDs forvaltningspraksis når det gjelder de økonomiske virkemidlene for nasjonale minoriteter bryter med Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter på punktet om minoriteters rett til effektiv deltakelse, dvs. at alle vedtak skal tas i nært samråd med dem som saken berører."

Det viktigaste funnet i rapporten er etter mi meining at "KMD synes å streve i spennet mellom toppstyrt forvaltning og praksisfeltets førstelinje" (side 8).

KMD/SAMI har såleis ei svært uheldig dobbeltrolle. Utetter viser SAMI/KMD seg som eit fromt webersk departement, innetter ligg dei i buskane og agiterar. Såleis vert det vanskeleg å skilja kva dei nasjonale minoritetane sjølve meiner og kva KMD/SAMI meiner, og såleis skapar KMD/SAMI store konfliktar mellom dei nasjonale minoritetane. Rapporten brukar mykje plass på dette, så eg nøygjer meg med å visa til side 77 i rapporten:

"Samtidig har altså KMDs nærhet til feltet, både gjennom direkte forvaltning av tilskuddsordningene, kontinuerlige dialog i både formelle og uformelle fora og oppsøkende virksomhet, nettopp ført til at det har blitt åpnet opp for forventninger. Man har i etterkant ikke maktet å justere disse. En annen informant fra det øvrige embetsverket forteller at i direktoratet der informanten jobber, er de for eksempel nøye med å regulere kommunikasjonen med enkeltaktører. De tar ikke imot telefoner fra slike aktører, de blir isteden oppfordret til å ta kontakt via organisasjoner eller eventuelt per brev. Samtidig, forteller denne informanten, «KMD gjør det. De går langt i å ta imot henvendelser fra enkeltpersoner, [lengre] enn det vi gjør på dette feltet. Vår kontakt går via interesseorganisasjoner, vi er ikke en førstelinje»."

Rapporten gjekk gjennom korleis dei nasjonale minoritetane har vore involvert i utarbeiding av politiske dokument, jf. rapporten pkt. 4.1.4 (side 44-45). Telemarksforsking brukar referansegruppa for Målrettet språkplan for kvensk språk som døme. Det biletet som teiknar seg, og som eg trur er representativ for alle slike referansegrupper under KMD/SAMI, er at KMD/SAMI ikkje er nemnande interesserte i kva dei nasjonale minoritetane meiner, og at dei nasjonale minoritetane vert bruka som alibi. Som ein informant seier (rapporten side 45):

"Jeg er med i referansegruppa for målrettet språkplan. Arenaen der har ikke vært så vellykket. […] Der har vi hatt ett møte, men de visste ikke hva de skulle bruke gruppa til. Det var liksom et orienteringsmøte om andre saker som KMD jobber med. Gruppa hadde ingen mandat. Jeg frykter at arbeidet ikke fører fram. Det oppleves som at vi har møter for da kan det krysses av at de har hatt det, men det leder ikke fram til noe.

Referansegruppa for handlingsplan har heller ikke fungert særlig bra. Vi fikk ikke saker på forhånd og da er det jo vanskelig å forholde seg til en sak.

De lagde handlingsprogramplanen om kvensk språk, men dette er jo kommunalt ansatte som arbeider med kvenske spørsmål. Minoriteten er i liten grad involvert. Det bør være større plass til oss somrepresenterer minoriteten."

Til dette hadde ikkje KMD/SAMI anna svar enn at "de har beklaget" (side 45).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt