Verdidebatt

Sluttord om livet

Det har pågått en debatt på VD om livets opprinnelse, og hvordan det skal forklares. Da står to syn mot hverandre: Det naturalistiske syn mener at naturen selv makter å skape alt liv som eksisterer. Det motsatt syn hevder at livets store kompleksitet og mirakel best forklares som en skapermakt av en allmektig Skaper.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sluttord om livet.

Etter Morten Andreassens svar til meg, føler jeg at det er visse ting som bør utdypes, før debatten legges død. Det viktigste temaet er livets opprinnelse (OOL= origin of life). Det er selve livets skapelse som er det vesentligste. Vårt syn og vår mening om selve livets begynnelse har avgjørende betydning for de store valg vi tar i løpet av livet. Morten Andreassen behandler dette temaet alt for overflatisk. Det virker som han mener at OOL ikke byr på problemer. Han skriver «det er all grunn til å tro at liv kan dannes gjennom naturlige prosesser» Det finnes ikke vitenskapelige fakta som verifiserer et slikt utsagn.  Andreassen nevner også replikator molekyler. Men de er aldri påvist, og eksisterer bare i tankeverdenen til enkelte naturalister. Livets opprinnelse er et like stort problem i dag som for 60 år siden.

Siden jeg ikke er noen spesialist på dette området, sendte jeg en mail til professor James Tour ved Rice University, Houston, som vel er den største eksperten på området. Tour er kjemiker på nanonivå, med mange hundre vitenskapelige artikler. Tour kjøper ingen reagenser i sine forsøk, han lager alt selv fra scratch. Han har gått nøye gjennom publikasjonene til kjente forskere på dette feltet, og påviser store svakheter i den aktuelle litteratur. Det har bl.a. ført til at Jack Szostak har trukket tilbake en artikkel om OOL. I følgende artikkel https://inference-review.com/article/time-outçskriver Tour grundig om OOL og analyserer de viktigste publikasjonene. Miljøet Andreassen tilhører bør ha kjennskap til denne artikkelen. Tour finner en gjennomgående trend i vitenskap knyttet til OOL, og skriver litt sarkastisk: «Kjøp høyt purifiserte kjemikalier; bland dem sammen forskriftmessig i høye konsentrasjoner; analyser de oppnådde kjemiske forbindelser; publiser en artikkel som viser betydningen av resultatene for OOL».  Det er noe som heter «publish or perish».Tour avviser også på direkte spørsmål konklusjonene i den artikkel i «Angewandte Chemie» som Andreassen henviser til. Tour hevder at alle innen forskningsfeltet abiogenese kjenner til problemene, men ingen våger å innrømme det fordi prisen kan bli for høy.

Tour skriver at biologer ikke syntetiserer kjemiske forbindelser. Det er det bare kjemikere med spesial kompetanse i slik syntese som gjør. Tour skjelner mellom kjemikere som studerer molekyler, og de kjemikere som lager disse molekyler. Tour tilhører den siste gruppen. Derfor mener han at evolusjons biologer kan ha blitt feilinformert om de konkrete vansker som syntese av livets byggesteiner byr på. Tour er veldig tydelig på at ingen har vist at livets byggesteiner kunne dannes på den prebiotiske jord, og at de kunne settes sammen på rett måte. Det gjelder altså karbohydrater, nukleinsyrer, lipider og proteiner.

Tour har laget en bil på nano nivå med fire hjul og strømforsyning. Dette beskriver han omhyggelig i artikkelen «Animadversions of a Synthetic Chemist» i inference-review.com. Så han vet om alle de vanskeligheter som syntese av nye kjemiske forbindelser medfører. Enhver som leser denne artikkelen vil bli overbevist om at slik syntese ikke kan føre til noe fruktbart hvis reaksjonene skjer ved tilfeldighet. De må styres av en fagkyndig. Slik mener Tour at livet opprinnelse også best forklares. På slutten av artikkelen skriver han:  « Those who think scientists understand the issues of prebiotic chemistry are wholly misinformed. Nobody understands them.”

Andreassen mener at det første liv ikke oppsto i en celle. Reagenser kunne bare reagere med hverandre og så ble det liv. Men slike reagenser må holdes lokalisert, så de ikke forsvinner til omgivelsene eller destrueres av hydrolyse og andre faktorer. De må derfor beskyttes av en membran. Det som membranen omgir utgjør en celle. Cellemembranen er levende og dynamisk. Den må tillate diffusjon gjennom membranen, og den må inneholde transport molekyler for substanser som ikke diffunderes gjennom veggen. Som et eksempel: Membranen har et spesielt «carrier» molekyl som transporterer glukose gjennom celleveggen. Denne funksjonen er livsnødvendig. Disse molekyler frakter bare glukose, og ingen andre substanser. De har et område som er konfigurert for å kun binde seg til glukose.

Da må vi tillate oss å spørre: Hvordan er det mulig? Det er bare mulig å gi en rasjonell forklaring ved å innføre en intelligens med forutseenhet, evne til å planlegge og med detaljert kunnskap for å gjøre rette valg. Denne intelligens måtte vite at vår mat inneholder glukose, at glukose har en definert struktur, at glukose fraktes til cellens ytre i blodbanen, og at glukose må til cellens indre for at cellen skal leve. Derfor var det et behov for et transport molekyl for å få glukose til cellens indre. Evolusjonen har to mekanismer: Tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg. Men ingen av disse mekanismer kan forklare opprinnelsen til et slikt system. Den «beste forklaringen» er intelligent årsak. Ingen vet hvordan den første celle kunne bli til.

Den første celle måtte også ha evne til å dele seg, ellers ville det ikke bli noe etterfølgende liv. Men celledeling er en intrikat prosess som krever at DNA kopierer seg selv, at en rekke enzymer og ulike spesifikke faktorer er til stede. (Til Andreassen: Studer gyrase og topoisomerase og se et lite eksempel på skaperverkets storhet!). Jeg nevnte Kinesin i første artikkel. Kinesin måtte være til stede når den første celle skulle dele seg siden Kinesin trekker DNA til hver sin side for å muliggjøre delingen, slik at begge de to datterceller får identisk DNA. Så Kinesin var til stede i den første celle, og er ikke blitt til ved evolusjon. Dessuten trenger stoffskifte-prosessene (metabolismen) energi. Kinesin forbruker et ATP molekyl for hvert skritt den tar. Slik at ATP generatoren også måtte finnes i den første celle. ATP generatoren består av ca. 30 proteiner.

Når det gjelder proteiner har vi et skikkelig høna eller egget problem: Proteiner kunne ikke bli til av seg selv på den prebiotiske jord. Alle biologiske proteiner dannes i ribosomet, så ribosomet måtte være til stede i den første celle. Men ribosomet består av 50 proteiner. Hvor i all verden kunne de komme fra?  Slik at når det første protein i livet skulle dannes i ribosomet så måtte en mengde med proteiner allerede finnes. Dessuten ligger ribosomet inne i cellen som består av noen hundre tusen proteiner. Igjen en problemstilling som kun løses ved å innføre en intelligens i naturen.

Jeg er meget forskrekket over at Andreassen imøtegår de følgende punktene mine:

a) selv den enkleste celle er langt mer kompleks og komplisert enn noe vi mennesker noensinne har laget. Vi har aldri laget maskiner som erstatter seg selv når de blir eldre og slitt. Livets nano-maskineri gjør nettopp det.

b) Selv membranen som omgir cellen er så ufattelig kompleks at Nat/Mat ikke kan tilby en rasjonell forklaring på hvordan den kan ha blitt til. Jeg har nevnt glukose- transport molekylet. Gå på nettet og finn ut om aquaporiner, så finner man enda en konstruksjon som  blind tilfeldighet aldri kan lage. Det vi kan kalle et «halvfabrikat»  for aquaporiner ligger ferdig i cellemembranen, og blir aktivert ved dehydrering, slik at det dannes en kanal hvor millioner av vannmolekyler kan strømme hvert sekund. Så den intelligens som laget cellemembranen visste at det i løpet av livet kan opptre situasjoner med dehydrering, og laget derfor et system som aktiviserer seg selv når denne tilstand inntrer. Dette bekrefter også at livet har et iboende informasjonssystem som aktiveres når spesielle behov oppstår.

c. Enhver celle har et celleskjelett bygd opp av fibre. Hvordan i all verden er det mulig å fornekte at cellen har et celleskjelett? Det består av tre fibre som er godt analysert. Den tykkeste fiberen heter mikrotubulus, den tynneste actin.

Dette skjelettet er dynamisk. Det brytes ned og bygges opp kontinuerlig, ut fra ulike behov. Kinesin og hans kollege Dynein vandrer i hver sin retning på mikrotubulus. Nat/Mat makter ikke å forklare et dynamisk celleskjelett.

d) Celledeling er en så avansert og sofistikert prosess.  Å mene noe annet må bero på uvitenhet.

Når livets opprinnelse er et uløst problem, og mange har forsket på det, så vil det automatisk  bli presentert flere ulike løsninger. Noen mener at det første liv krevde 257 gener, og noen kan derfor mene at da måtte alle disse gener være til stede samtidig. Derfor vil jeg omtale professor Eugene Koonin som er en forsker opptatt av OOL. Han forstår at livet ikke kan bli til ved en gradvis utvikling. Han konkluderer med at livet måtte være komplett fra første stund. Siden Koonin ikke regner med en Skaper, må han i henhold til sin teoretiske modell da argumentere for at det må være 101018 antall univers, eller riktigere: multivers. Det er et 1-tall etterfulgt av 1018 nuller. For enkelte mennesker er det altså mer fornuftig å tro på et slikt antall multivers enn å tro på Gud. Ateisme kan undertiden være en meget sterk tro.

Da må jeg konkludere med henblikk på OOL: Det finnes ingen vitenskapelige fakta som viser at liv kan oppstå ved naturalistiske mekanismer. RNA-verden er avskrevet for lenge siden. Det er derfor særdeles alvorlig hvis vår ungdom læres opp til å tro det motsatte. Dette forhold er en viktig årsak til at kristen ungdom mister sin tro.

Så noen ord om makroevolusjon, og jeg vil sitere James Tour. Han skriver at han har sittet under fire øyne med Nobel pris vinnere og med medlemmer av det amerikanske vitenskapsakademi og spurt dem om de kan forklare ham hvordan makroevolusjon er mulig rent molekylær biologisk. Tour selv forstår ikke ut fra sin kunnskap om syntetisk kjemi at makroevolusjon faktisk kan skje. Disse vitenskapsmenn innrømmer at det makter de heller ikke. Men når de uttaler seg offentlig, argumenterer de for at makroevolusjon er en realitet.

Som det er sagt: Det finnes ikke noe argument som kan overbevise den som har bestemt seg på forhånd. Eller på en annen måte: Hvis din årslønn avhenger av at du har én bestemt mening, så finnes det ingen argumenter som kan få deg til å mene noe annet enn nettopp det.

James Tour avviser således både at liv kan oppstå rent spontant, og at makroevolusjon er en realitet. Det betyr at vi ikke bør være flaue over å tro på skapelse. Det er faktisk « den beste forklaringen» for å bruke et uttrykk hentet fra Intelligent Design.

Jeg takker for at jeg ble kjent med at det ikke var Gould, men en annen evolusjonist som har ment at Tiktaalik er i vår slektslinje. Når jeg leser på nettet, finner jeg at det er mange som ser på denne fisken som sin tipp---tipp oldefar.

Evolusjonister mener at det enkle liv kan utvikle seg til høyere liv. De mener også at den  første enkle celle kunne utvikle seg og bli noe annet. Derfor er Lenskis studier av interesse siden de har blitt fulgt i hele 65.000 generasjoner. Bakterien E.coli er og forblir den samme uten tegn til evolusjon. Derimot har det skjedd devolusjon, den har mistet noen av sine gener.  Den eer et eksempel på det som kalles genetisk entropi. Siden mutasjoner er den viktigste drivkraft i evolusjonen, er forsøk på bananflue også av betydning siden mutasjonsforsøk ikke har vist tegn til makroevolusjon.

Noen ord om universets fininnstilling. Denne fininnstilling er matematiske tallstørrelser som har en fastlagt verdi. Noen slike konstanter er slik at naturen ikke tåler det minste avvik fra nåværende verdi uten dramatiske konsekvenser. Eksistensen av vårt univers forutsetter at  disse konstanter eller tallstørrelser ikke endrer seg det minste. Da møter vi spørsmålet: Hvordan kan en rekke konstanter ha akkurat den størrelse som er en betingelse for  universets opprinnelse, og at vår jord  har de rette betingelser for liv? Da er en intelligent årsak den beste forklaringen. Dessuten gjentar jeg for n´te gang at makroevolusjon krever at det dannes nye proteiner for å få nye organer, nye organsystemer og en ny dyreart. Innovasjoner i i biologien forutsetter nye proteiner. Men for å få nye proteiner må ribosomet- som er proteinfabrikken - motta den nødvendige informasjon. Uten slik informasjon kan ikke noe protein bli til.

Da er det ikke nødvendig med flere svar fra meg. Da er det bare å bli enig om at man er uenig. Den som mener at liv kan oppstå av seg selv ut fra naturens grunnstoffer, mangler en genuin forståelse av livets store kompleksitet og livets mirakel. Død natur – som vi også kan kalle ikke-liv – kan ikke skape liv. Pasteurs aksiom at liv kun kan komme fra liv er aldri  blitt motbevist, og må regnes som sannhet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt