Anita Sævik

3

Fagfornyelsens synsefag?

Gjennom hele høringsprosessen i fagfornyelsen har fagutvalget for religion og etikk, Norsk Lektorlag, advart mot for åpne og utydelige kompetansemål. Hovedinnvendingen er at dette vil skape store forskjeller mellom elever, klasser og landsdeler, og svekke skolen som felles allmenndannende arena. Det kan uansett ikke være elevens kompetansebegrep som blir styrende for undervisning og eksamen, men fagets og fagtradisjonens. Et svekket kompetansebegrep kan i verste fall også svekke faget, så det pulveriseres og forsvinner.

Publisert: 3. apr 2020

Utdanningsdirektoratet har levert sitt notat om ny eksamensordning i KRLE/ religion og etikk, med høringsfrist 14. april. Vår bekymring er at dette kan bli et irrasjonelt synsefag.


Metode og tilnærming

Vi er enig i intensjonen bak de foreslåtte endringene i eksamensformen: Faget religion og etikk/ KRLE skal i større grad enn tidligere stimulere til refleksjon, utforsking og undersøkelse av ulike problemstillinger (kfr. læreplanens Om faget). Dette er positivt for fagets relevans, både som dannelses- og redskapsfag. Problemløsning og kritisk vitenskapelig tenkning er nedfelt som sentrale element i faget, og poengtert i Overordnet del (1.3). Også refleksjon over metodevalg er nødvendig og stimulerende for elevene. Men hva er begrunnelsen for valg av metode i den nye eksamensordningen? Hvorfor er det hensiktsmessig å kalle dette en praktisk-muntlig eksamen – hva er rammene i vårt fag, og hvor praktisk skal den være? Spørsmålet er hva som skal testes; hvordan. Her blir Udirs veiledning for diffus og svevende: Hvilken kompetanse er det som skal testes? Hva er det elevene skal "utforske og forstå"? Hva er "en grundig og bred religionsforståelse" når "faktakunnskap om enkeltreligioner" skal nedtones? (Kfr. pkt. 4.12.2). Er dette et ideologisk eller faglig valg? Vi kan ikke se noen begrunnelse.

Utdanningsdirektoratets høringsforslag til Kjennetegn på måloppnåelse, som beskriver "kvaliteten på kompetanse i fag", signaliserer derimot en helt annen, analytisk, tilnærming til faget religion og etikk/ KRLE. Dette metodespriket virker underlig. "Formålet med kjennetegn på måloppnåelse er å gi en felles nasjonal forståelse for nivået på standpunktkarakterene som sluttvurdering", blir det sagt her: det skal gi "beskrivelser av kvaliteten på kompetanse i fag". Her er faktakunnskap og innsikt i fagtradisjonen en premiss for at eleven f. eks. "velger og bruker relevant faglig innhold og fagbegreper fra religioner", "bruker metoder i faget og informasjon fra relevante kilder på en kritisk og selvstendig måte", "beskriver likheter og forskjeller i forståelsen av eksistensielle spørsmål og svar på en nyansert måte, og bruker fagkunnskap til å forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om" (Kjennetegn på måloppnåelse – religion og etikk Vg3). En tilsvarende metode er lagt til grunn for undervisningen i KRLE. Spørsmålet blir da: Hvordan kan Utdanningsdirektoratets veiledning til ny eksamensordning skille seg så radikalt fra læreplanforståelsen?


Hva betyr "kunnskapsskapende"?

Udirs forslag til ny eksamensordning synes kort og godt å presentere et helt nytt perspektiv på faget. Her skal f.eks. eleven være "kunnskapsskapende". Hva betyr det? Uten vitenskapsteoretisk og faghistorisk forankring virker dette svært svevende. Kan det være Europarådets og Signposts 'personlige livssyn' (i motsetning til 'organiserte livssyn') som her blir lagt til grunn for evaluering i faget? (Kfr. Robert Jackson: Signposts – Policy and practice for teaching about religions and non-religious world views in intercultural education; 2014; Veivisere 2017). Et 'personlig livssyn' "kan være mer eklektisk og idiosynkratisk enn et organisert livssyn", heter det her: "På grunn av faktorer som individualisme, sekularisering og globalisering har mange mennesker utviklet et personlig livssyn som ikke er basert på ett enkelt, organisert livssyn." (ibid., s. 99). Dette er selvsagt et legitimt (postmoderne) tolkingsparadigme på linje med alle andre livssyn og verdensbilder. Men skal det legges til grunn som metode for evaluering av faget? Ved å orientere seg bort fra verdensreligionene/ filosofi og 'organiserte livssyn' som tilnærmingsmåte til religion og etikk/ KRLE, prioriterer en (implisitt) det Signposts kaller 'personlige livssyn'. Og da legger en også helt andre premisser til grunn for evaluering av kompetanse – noe som kan vise seg å bli svært vanskelig. Kan det også være i strid med våre "verdier og prinsipper for grunnopplæringen", slik disse er nedfelt i Opplæringslovens § 1-1 og Overordnet del


Historiefaget som modell 

Uten et avklart analytisk forhold til metode, er veien uansett kort til et irrasjonelt synsefag. Hvor er den vitenskapsteoretiske begrunnelsen for et så radikalt paradigmeskifte i undervisning og evaluering av KRLE/ religion og etikk? "En grundig og bred religionsforståelse er viktigere enn at alle elever sitter igjen med akkurat samme faktakunnskap om enkeltreligioner", får vi vite (høringsnotatet pkt. 4.12.2). Men er dette en sakssvarende problemstilling? I historiefaget f.eks. vil en prøve både "bredde og dybde i kompetanse" til eksamen, og dette skulle vel også være relevant for religions- og livssynsfaget (kfr. pkt. 4.10.2).

Utdanningsdirektoratet må med andre ord gi mye mer konkrete føringer i sin veiledning til ny eksamensordning i KRLE/ religion og etikk. Eksamen bør være relevant og problemløsende, men kan ikke løsrives fra et faglig og kunnskapsbasert kompetansebegrep. Vårt konkrete forslag er å bruke en lignende veiledning til eksamensordning som for historiefaget (pkt. 4.10.2). Den kan f. eks. formuleres slik:  

Eksamensformen åpner for å prøve bredde og dybde i kompetanse og gir eleven mulighet til å jobbe utforskende, vise sammenhenger, ta ulike perspektiver og bruke kompetansen sin i møte med nye utfordringer og i ukjente situasjoner. Muntlig eksamen gir eleven mulighet til å vise hvordan de jobber med kildemateriale og reflektere over utviklingen av egen kompetanse og religionsfaglig forståelse. Det problemløsende aspektet innebærer også å gjøre rede for og diskutere prosessen med å foreta faglige valg og vurderinger og vise hvordan eleven har arbeidet i forberedelsen til eksamen. (Kfr. pkt. 4.12.2).

Gjennom hele høringsprosessen i fagfornyelsen har vi advart mot for åpne og utydelige kompetansemål. Hovedinnvendingen er at dette vil skape store forskjeller mellom elever, klasser og landsdeler, og svekke skolen som felles allmenndannende arena. Det kan uansett ikke være elevens kompetansebegrep som blir styrende for undervisning og eksamen, men fagets og fagtradisjonens. Et svekket kompetansebegrep kan i verste fall også svekke faget, så det pulveriseres og forsvinner.



1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
11 dager siden / 2976 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
8 dager siden / 1633 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1466 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1344 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1077 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
19 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere