Nils-Petter Enstad

113

Unntakslover? Nei takk!

Regjeringen har bedt Stortinget om utvidede fullmakter til å håndtere det som kalles «koronakrisen», og alt tyder på at den får slike fullmakter. Slik saken har vært presentert i media, er det liten og ingen motstand i landets lovgivende forsamling mot at regjeringen får det som den ønsker.

Publisert: 20. mar 2020

Flere av landets fremste jurister har imidlertid uttalt seg kritisk til dette. De mener slike fullmakter kan komme til å være en trussel mot rettssikkerheten.

Dårlige erfaringer
Den typen fullmakter regjeringen har bedt om, og ser ut til å få, kalles unntakslover.
            De historiske erfaringene med unntakslover fra andre land er jevnt over både dårlige og skremmende. Det var ved hjelp av unntakslover, vedtatt av et stort flertall i Riksdagen, at Hitler fikk diktatorisk makt i Tyskland på 1930-tallet. Her i Norge hadde vi en heftig debatt om unntakslover på 1950-tallet, da regjeringen Gerhardsen la fram et forslag til slike. Beredskapsloven, som forslaget ble kalt, innebar at både demokratiet og rettsstaten kunne avskaffes nærmest med et pennestrøk i en situasjon som kunne oppfattes som «når krig truer». Dette var mens den kalde krigen var på det kaldeste; scenariet «når krig truer» var noe man levde med hver eneste dag.
           
Bredt virkeområde
De fullmaktene regjeringen Solberg har bedt om, er selvsagt ikke på langt nær så inngripende. Virkeområdet er likevel bredt, og ikke klart definert. De vil gjelde også utover det som må kunne kalles samfunnskritiske områder, og kriteriet for å gripe inn ser ut til å være regjeringens magefølelse til enhver tid.
            Riktignok er det lagt inn noen sikkerhetsventiler i forslaget: Fullmaktene inndras den dagen en tredel av Stortingets medlemmer krever det, og de gjelder foreløpig bare for seks måneder – regjeringens opprinnelige forslag var at de skulle gjelde ut 2021.
            Disse ventilene er mer kosmetiske enn betryggende. Man kan fort komme i situasjoner der «unntaksforståelsen» forlenges. Klarer du et halvt år, klarer du et halvt år til.
           
«Ikke så farlig?»
Så er det sikkert noen som vil argumentere med det er jo ikke så farlig med denne typen lov med tanke på hva slags regjering man har i dag. Men slike argumenter er faktisk noe av det som gjør unntakslover særlig betenkelig. Det kan ikke og skal ikke være slik at en potensielt farlig lov er trygg så lenge det er en bestemt type partier eller de-og-de politikerne som sitter med makten. Lovene må også kunne fange opp, og nøytralisere, situasjoner der også politikere med presumtivt «skumle» hensikter har makten.
            Derfor er det ikke betryggende at Stortinget nærmest i hui og hast vedtar unntakslover. Er det en type lovvedtak som krever godt og grundig forarbeid og ditto debatt, er det nettopp slike som de man nå har blitt presentert for.


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3338 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
11 dager siden / 1218 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 983 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
17 dager siden / 878 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
9 dager siden / 807 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
9 dager siden / 618 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
21 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 485 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere