Bibelens autoritet

Bibelens autoritet

I diskusjoner om religiøse emner henvises ofte til Bibelen som en absolutt autoritet. Det gjelder kun å tolke Bibelen riktig. Den som klarer å overbevise om egen skrifttolkning, vinner diskusjonen – tror mange. Problemet er bare at det avgjørende ikke er hva Bibelteksten faktisk forteller, men om skriftens ord er øverste autoritet i moralske og andre religiøse spørsmål i vår tid.

Bibelens autoritet hviler på aksiomet at teksten uttrykker Guds mening, at den er Guds ord. Det er en forutsetning ikke alle deler i dag. Men selv om en godtar denne forutsetningen, er det ikke gitt at skriften (alene, som Luther formulerte det) skal ha evig gyldighet. For mange mennesker er det et paradoks at menneskeheten de siste 2000 år ikke har gjort erfaringer som overstyrer skrifter som er minst 2000 år gamle, til dels 3 – 4000 år. Antall mennesker de siste 2000 år overstiger tross alt det samlede antall forut for denne perioden.

Forestillingen om hva, eller hvem, Gud er varierer sterkt, og er ofte lite håndgripelig. Noen hevder at Gud er ”evig og uforanderlig”, andre at Gud endrer seg slik menneskenes vilkår endrer seg. Så er det dem som mener Gud unndrar seg vår forestillingsevne og derfor er utenfor enhver vurdering eller diskusjon. Dette siste er en fornektelse av selve menneskets intellekt, og hører derfor hjemme i en tid forut for ”syndefallet”.

La oss ta utgangspunkt i at Gud er uforanderlig. Det eneste vi ellers kjenner til som har denne egenskapen, er naturlovene. Alt annet er, så langt vi kjenner til, underlagt ”forandringens lov”. Men dersom Gud er som naturlovene, er det vanskelig å tenke seg at han samtidig kan møte mennesket på en meningsfull, personlig måte når menneskets vilkår forandrer seg så sterkt. Dette må jo bety at en uforanderlig Gud, som var meningsfull for mennesker på Jesu tid, ikke kan være det på samme måte i dag. Av dette følger at Bibelen heller ikke kan ha samme relevans i dag som for 2000 år siden. Naturlovene er amoralske. De tar ikke hensyn til følelser eller behov. En Gud som er uforanderlig som naturlover, vil heller ikke kunne møte menneskers foranderlige lengsler og behov.

Dersom vi i stedet postulerer en Gud som endrer seg, som alt annet i den kjente verden. Da vil han kunne møte mennesket ut fra menneskets situasjon til alle tider. Problemet blir da at Bibelen er skrevet ut fra menneskets behov for 2000 til 4000 år siden. Den vil også beskrive en gud som var relevant for denne tiden. Menneskets vilkår i dag er helt annerledes, ergo har Bibelen kun begrenset relevans for vår tid. Dette faktum blir dessuten klart demonstrert ved at Bibelen ikke er en god rettesnor for å løse noen av dagens mest brennende spørsmål. Det er nok å nevne overbefolkning, forurensning og utarming av naturens mangfold.

I det hele tatt har de gamle religioners hellige skrifter vært til liten hjelp når det gjelder å bevare jorden som et egnet sted for menneskers liv og utfoldelse i et langsiktig perspektiv. Det gir meg en ny forståelse for grunnen til at Jesus verken skrev noe selv, eller dikterte et skriftlig ettermæle.