Et paradigmeskifte i israelsk politikk.

President Reuven Rivlin har gitt Benny Gantz mandat til å danne den neste regjering i Israel, etter samtale på sitt kontor med ham og med hans politiske motstander, Benjamin Netanyahu. De har samtalt om hvem som har størst sjanse til å danne ny regjering. «Blue and White»-leder Benny Gantz hadde i forkant fått støtte fra 62 representanter i Knesset, som statsminister Netanyahu med sine 58 ikke kan måle seg med. En storkoalisjon av deres to partier kom ikke på tale.

Det er urovekkende for den israelske høyreside og overraskende for alle israelere som vet at bak tallet 62 ligger en tikkende bombe: Partiet med de 15 representanter fra «The joint list», bestående av arabiske israelere, har gitt Benny Gantz  dens enstemmige støtte for å bli kvitt statsministeren. Det har vært et overordnet mål for Benny Gantz. Derfor har han vært villig til å svelge kamelen, «den tikkende bomben».

Å inkludere «The joint list» i en israelsk mindretallsregjering er en dramatisk utvikling farligere enn coronavirusets angrep på den jødiske stat. Dette virusangrepet har jødene snart slått tilbake, men å slippe til landets fiender i det jødiske statsapparat, når de åpent innrømmer at deres mål er å tilintetgjøre denne staten, er et paradigmeskifte i israelsk politikk.

I The «Basic Law» fra 1958 ble det slått fast at «A candidates’ list shall not participate in elections to the Knesset, and a person shall not be a candidate for election to the Knesset, if the objects or actions of the list or the actions of the person, expressly or by implication, include one of the following: 1. negation of the existence of the State of Israel as a Jewish and democratic state; 2. incitement to racism; og 3. support of armed struggle, by a hostile state or a terrorist organization, against the State of Israel.

Representanter for det arabiske partiet og dets partiprogram bryter med alle forutsetninger for å delta i Israels nasjonalforsamling, men har under tvil fått lov til å være med i noen år. At de nå også inviteres inn i det politiske selskap på høyeste nivå, er et kvantesprang  av dimensjoner.    

Gantz har 6 uker til å sette sammen en koalisjonsregjering, men først skal de 120 representantene som ble valgt inn i nasjonalforsamlingen den 2. mars i år bli «sworn in at the Knesset» i små grupper i morgen den 17. mars i henhold til helsedepartementet sine forskrifter om folkelige ansamlinger i corona-tider.

Statsminister Benjamin Netanyahu er ikke den eneste i Israel som ser faren ved å få en minoritetsregjering som må støtte seg på «The joint list», og som motsetter seg eksistensen av en jødisk stat og har på sitt program å forvandle Israel til en palestinsk, arabisk, muslimsk stat. Å gå i kompaniskap med slike partier og Knesset-representanter bare for å få fjernet Netanyahu fra maktens tinde, vil trolig bli en tung belastning for Gantz og den politiske venstreside når neste valg blir avviklet om noen måneder eller år.

Hva den ennå sittende statsminister gjør før morgendagen er omme,  skal bli interessant å se. Han har ikke mange opsjoner tilbake.

.