Verdidebatt

For ensidig, også i Vårt Land, om det politiske liv i USA

-Det har fremstått som en gåte for mange kristne i Europa hvorfor USAs evangelikale kristne valgte Donald Trump i 2016, skriver politisk redaktør i Vårt Land Berit Aalborg 12. mars.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

 Jeg tror svaret her i landet delvis er den ensidigheten norske medier, inkludert Vårt Land, gir av den politiske situasjonen i USA.

Jeg illustrerer det med dette eksempel. For litt siden skrev en av Vårt Lands kommentatorer om at redaktør Galli i Christianity Today siste høst ba president Trump trekke seg av moralske grunner. Det hadde gitt et riktig perspektiv om vedkommende hadde nevnt at bladet under sin norskættede sjefredaktør Harold Myra ba president Bill Clinton trekke seg av samme grunner.  Hun var klar over det.  Verre var det da en VL-journalist  senere skrev om Gallis oppfordring og at tidsskriftet ikke før hadde tatt politiske standpunkt.  Jeg gjorde en av avisen oppmerksom på at dette var feil, Clinton hadde fått samme oppfordring. Ut fra responsen jeg fikk, hadde jeg nok regnet med det ble korrigert. Men jeg har ikke sett det.

Også Aalborg nevner Christianity Today’s advarsel mot Trump, men nevner ikke at tidsskriftet kom med lignende oppfordring til demokraten Clinton. Nå er det mindre grunn i hennes artikkel til å trekke fram den gamle oppfordringen til Clinton om å trekke seg, men det viser nok en gang, for tredje gang på kort tid, ensidigheten i favør av demokratene. Skal leserne få et riktig bilde av amerikansk politikk, må fakta komme fram, så kan vurderingene være  ensidige om ønskelig.

Trump-Clinton

Hadde jeg sett en av valgdebattene mellom Clinton og Trump sammen med en 15-åring, og han hadde spurt om jeg ville stemme på en president med det språket og de synspunkter Trump kom med om kvinner, så hadde jeg sagt nei.

Hadde han så spurt om jeg ville stemme på Hillary Clinton og hennes og demokratenes syn på abort, så hadde jeg sagt like bestemt nei.

Jeg tror det er en  betydelig forskjell i synet på abort mellom evangelikale i USA og i Norge.  For noen av oss er et partis syn på abort helt avgjørende, jeg tror det gjelder mange i USA uten at jeg kan legge fram statistikk.  Og da håpet de på Trump og hans løfte om å utnevne konservative høyesterettsdommere, noe han har holdt. Mange nordmenn skjønner ikke det.

Hillary tilhører eliten og har sluppet billig i norske media. De eiendomsinvesteringen hun og mannen var involvert i i Arkansas, Whitewater-skandalen, og rettssaken om det, har negativt heftet ved dem begge selv om ingen av dem ble tiltalt. Et selvmord som en av de involverte begikk, gjorde det ikke mindre mistenkelig. Ei av dem som ble dømt til fengsel for å ha nektet å svare på tre spørsmål om Bill Clinton hadde løyet, ble benådet av Clinton i hans siste timer som president, enda han vel i høyeste grad var inhabil. Trump har med rette fått kritikk for benådninger han har foretatt, om Clinton fikk kritikk i norske medier, vet jeg ikke. Men amerikanske presidenter har denne retten til å gi benådninger.

Bill Clintons mottagelse for ikke å si omfavnelse her i landet er ganske spesiell med tanke på hans velkjente forhold til kvinner, riktignok frifunnet i riksrettssaken. Da Dagsavisen spurte i en enquete hvilken person de helst ville bli stående fast med i heisen, svarte en kvinnelig stortingsrepresentant for Ap: «Bill Clinton». Joda, det kunne sikkert bli interessant, han er en sjarmerende kar. Om hun har samme ønske når det gjelder Harvey Weinstein, rett nok ikke ekspresident, vet jeg ikke.

Men ikke bare Hillary Clintons syn på abort, men også  uttalelser hun har kommet med om kristelige organisasjoner, har ikke vært til hennes fordel hos kristne. Noen har nok også tatt fram Bill Clintons uttalelse om at Hillary får råd fra avdøde presidentfrue  Eleanor Roosevelt. Jeg nevnte det i en artikkel i Nationen i 1994 i forbindelse med førstedamens besøk på Lillehammer. En reaksjon jeg fikk var:  Hun vil vi ikke ha som president i USA.

Helt ulike synspunkter

Ellers har jeg mange ganger opp gjennom årene reagert på at det i norske kommentarer oversees at republikanerne i USA ikke er moderate høyrefolk, men heller FrP-ere, om de ikke står enda lenger til høyre på grunn av sin negative holdning til statlige inngrep. Da reagerer og stemmer de ut fra det. Dessuten, skulle velgerne stemme republikansk, var det bare Trump å stemme på.

Når det gjelder demokratene,  er det neppe tvil om at det skjer en radikal endring, den var synlig allerede ved valget av Barak Obama. At svært  mange nå sier de kan stemme på en sosialist som president, vitner om et dyptgående skifte. Elendige lønnsvilkår for arbeiderne gjennom mange år er nok én grunn. Det er trolig også medvirkende til at mange ville prøve forretningsmannen Trump som president.  Og presidenter med dårlig moralsk vandel er ikke noe nytt, også fra tiden før Clinton. Jeg hadde i 1968-70 bilde av demokratene John F. Kennedy (og broren Robert) på mitt redaktørkontor i Kristiansand. Men bildene sa som nå kjent, ikke alt.

Esters bok

La meg ta med til slutt et sitat fra et innlegg som Ingrid Vik hadde på verdidebatt.no for en tid tilbake. Hun skrev bl.a.: «Den gammeltestamentlige fortellingen om Ester har lenge blitt brukt av kristensionister for å begrunne amerikansk ensidig støtte til Israel og invasjon av Iran. USAs utenriksdepartement er med andre ord ledet av en person som legger kontroversielle religiøse profetier til grunn for storpolitiske spørsmål med vidtrekkende konsekvenser».

Påstanden i første setning har jeg ikke sett noen komme med,  og skjønner den heller ikke, så den  lar jeg ligge. Men at «kontroversielle religiøse profetier» ligger til grunn for USA utenrikspolitikk, er en påstand som faller på sine egen urimelighet, det vil si feilaktige grunnlag. Esters bok er ingen bok om fremtidige hendelser. Men den har en ganske sterk historiefortelling om planlagt utryddelse av jøder i Midtøsten, de hadde annerledes skikker, som absolutt er noe å minnes. Om ikke annet enn for å vite at jødeforfølgelser har pågått i lange tider.

Vårt Land har ikke noe hovedansvar for innlegg på verdidebatt.no. Men hadde debattredaktør vært klar over feilen, kunne den ha blitt rettet. Og hadde det fortsatt vært mulig å gi respons på innlegg på verdidebatt, kunne man lett ha sendt en korrigering.  Selv om det bare gjelder et land langt borte i ville vesten. Ja, noe annet som jeg synes glemmes i disse urolige tider som stormakten USA opplever, er at landet har en svært dramatisk fortid med borgerkrig, indianerkriger og langdryge kamper for like borgerrettigheter. Men noe av dette er jo blitt god underholdning her på bjerget. Men det burde ikke forundre oss at fortidens tragiske begivenheter,  fortsatt preger nåtiden.

PS. I et tidligere innlegg på verdidebatt.no «Se opp, velfriserte, norskættede, tidligere presidentkandidat Michele Bachmann kommer!» skriver jeg også om ensidigheten i Vårt Land, med et glimt i øye. Innlegget er også på min facebook-side

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt