Verdidebatt

Ja vel, gamlis

Hvor lenge skal man regnes som så ung at det en mener bør avskrives som ungdommens brennende, men naive iver?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Selv rundet jeg 35 år i vinter. Til tross for at jeg ofte føler meg som en eldre dame på grunn av mine mange gammelmodige sympatier, er jeg fremdeles ikke gammel, ikke engang middelaldrende. Faktisk tilhører jeg millenniumsgenerasjonen (de født i tidsrommet 1981-1996) og får stadig høre at jeg bare mener det jeg gjør fordi jeg er ung.

Ja vel, gamlis

Meningene mine er fortsatt ikke tilstrekkelig testet i møte med livets harde virkelighet, og om jeg bare venter noen år, blir jeg fortalt av diskusjonspartnere av en eldre generasjon, vil jeg oppleve at meningene endres, at jeg blir rundere i kantene og at spørsmål om rett og galt ikke virker så svart/hvitt lenger. Det kan alltids hende, og jeg regner med at jeg vil endre mening om ett og annet etter hvert som jeg erfarer og lærer mer, men det er ikke sikkert at meningene endres i den retningen disse spår.

Det kan selvsagt også hende – fri og bevare meg vel! – at alt forløper nettopp slik de spår, men hovmodet i deres kontante avvisning irriterer meg så kraftig at jeg tidvis er fristet til å kontre med det vel så hovmodige: OK, boomer. Dog hittil har jeg motstått fristelsen.

For dem som ikke kjenner det, er «OK, boomer» et uttrykk og interentt-«meme» som ble populært i fjor. Wikipedia forteller at det er et nedsettende svar brukt særlig av millenniumsgenerasjonen for å avfeie stereotypiske og opplevd utdaterte eller nedlatende holdninger fra boomer-generasjonen (de født i tidsrommet 1946-1964) mot yngre menneskers idealer. En annen måte å si det på er: Ja vel, gamlis.

Radikal ungdom

Det sies at den som ikke er radikal i sin ungdom, ikke har hjerte, mens den som ikke er konservativ som voksen, ikke har hjerne. Siden jeg nettopp har tatt den reisen selv, nikker jeg gjerne samtykkende. Som tyveåring var jeg nemlig medlem av partiet som den gang het Rød Valgallianse, nå Rødt. Jeg var selverklært kommunist og radikal feminist, og jeg overveide i fullt alvor – til min livsledsagers klart uttalte misnøye – å ta meg et kjønnsnøytralt fornavn. Helt sant! Dessuten var jeg periodevis vegetarianer, og tidvis veganer, og jeg var del av den lille gruppen som planla og til slutt stiftet Norsk vegansamfunn. Det er jeg fortsatt litt stolt av, selv om jeg i disse dager ikke engang er medlem.

Da jeg nådde tredveårene, hadde jeg imidlertid rukket å bli både politisk og sosialt konservativ. Riktignok lå den alltid der, konservatismen, for selv med den selvpåklistrede merkelappen feminist, skilte jeg meg ut fra mine likesinnede ved å være mot selvbestemt abort. Og den store drømmen i livet var, som den fortsatt er, å være en god manns kone.

Ung og nyfrelst

Jeg synes jeg er blitt litt mer fornuftig med årene (og har sikkert ennå mye å gå på), men engasjementet brenner fortsatt like sterkt. Sist min ungdom ble brukt for å avfeie meningene mine, var i en diskusjon om kristen helliggjørelse: I hvilken grad er vi som kristne forpliktet til å følge Jesus og søke å forme vårt liv etter hans? Noen kaster seg ivrig ut i etterfølgelsen, mens andre sier det bare er de nyfrelste som tar dette på fullt alvor. De unge og nyfrelste, vel å merke.

Jeg lurer av og til på hva disse tenker om Jesu alder, for han var tross alt bare 33 år da han døde. Tenker de at vår herre og frelser ville roet seg ned dersom han hadde fått virke og leve lenger enn han gjorde? Blitt litt rundere i kantene? Eller eventuelt fått et mer realistisk syn på penger og eiendom?

Både vis og teit

Som når han befinner seg inne i et hus stappfullt av mennesker i Kapernaum, et hus som ifølge den nytestamentlige forskeren N. T. Wright kan ha vært Jesu eget hus, og en gruppe menn i sin iver ødelegger hustaket for å kunne fire ned en lam venn på båre, så den lamme kommer nær nok til Jesus for å kunne bli helbredet. Og Jesus tilgir som alltid. Synes de tilbakeholdne realistene kanskje at Jesus heller burde sendt dem regningen?

Nå var jeg muligens slem. Poenget mitt er vel helst at mennesker i alle aldre kan være både vise og teite. Døm derfor etter hva de sier og ikke etter hvor gamle de er.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt