Spaltist Hanne Linn Skogvang

Mor, far og 1,56 barn

Familien 2020 er neppe under angrep, men kan med fordel bli (enda) mer romslig.

Publisert: 11. mar 2020

Jeg befinner meg i skrivende stund i gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kvinner i Norge. Det betyr at jeg går inn i et tiår av livet der avstanden mellom meg og de jeg omgir meg med kan øke betraktelig. Hvor står jeg om ti år, og hvor står mine venner? Noen av oss vil stifte familier, andre ikke. Noen blir gift, andre vil sikkert være enslige. Er det mulig å unngå en kløft mellom de som har og de som ikke har «stiftet familie». Og kan disse inkluderes i sistnevnte?

En slags surrogatfamilie

I godt lag har en annen mulighet ofte blitt drøftet i sene nattetimer – og som bare virker gjennomførbart når det er seint nok på kvelden. Noe så radikalt som utvidede bofellesskap for voksne, med barn, par og enslige under samme tak eller boligkompleks, om enn med en god del flere kvadratmeter og rom å trekke seg tilbake til enn da vi var tjue.

En kan velge å se på gode venner som en form for surrogatfamilie i tjueårene. Særlig ettersom folk jo stifter familie stadig senere. Slike høytflyvende ideer har jeg likevel for lengst vent meg av med å tro vil bli realisert. Boligmarkedet er ikke rigget slik, og vil derfor kreve en enorm gjennomføringsevne.

Lav fødselsrate

Likevel fordrer tankeleken spørsmålet: Hvem og hva er en familie i dag? De fleste ser gjerne fortsatt for seg mor, far og kanskje to barn. Den tredje ungen lar nemlig vente på seg – og nå er fødselsraten i Norge historisk lav.

Lav vil den trolig forbli. I forrige uke inviterte Institutt for samfunnsforskning til et seminar om fruktbarhet i Norge på Litteraturhuset. De har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 7600 nordmenn om hvorfor fødselsraten synker, og per 2018 var på 1,56. Funnene peker mot at det ikke først og fremst er kvinnene det står på – det viser seg å være en del menn ikke ønsker seg like mange barn som kvinner. De fleste nordmenn får like fullt barn – men sjelden flere enn to. Samtidig er det litt flere menn og kvinner som ikke får barn i det hele tatt. Frivillig eller ufrivillig.

Kjernefamilien renoveres

Utover at ufrivillig barnløshet er trist for de det gjelder, reiser funnene om fødselstallene mer generelt spørsmål om hva dette vil gjøre med familien som institusjon. For eksempel kan avstanden mellom dem som har og som ikke har barn øke.

At kjernefamilien er forrykket i moderne tid, er det liten tvil om. Den er dessuten en relativt moderne konstruksjon, som de siste tiårene har gjennomgått store renoveringer. For eksempel at kvinner i mindre grad anses som «eiendom», at barn i større grad ses som selvstendige individer og subjekter; det har blitt lettere å bryte ut av destruktive eller bare utilfredsstillende forhold, og vold i hjemmet (i det minste i Norge) har skiftet status, fra «husbråk» til samfunnsproblem – selv om det ikke er bukt med.

Noen aktører ser dette i et verdipolitisk perspektiv – og ikke med blide øyne. Den katolske kirken har for eksempel vært bekymret for familiens vegne i flere år. På den årlige kvinnekommisjonen (i år avlyst på grunn av koronavirus) er nettopp familien heftig debattert. Flere konservative aktører er bekymret for hva blant annet LHBTI-rettigheter vil gjøre med familieinstitusjonen.

Mer mangfold

Større mangfold i familier og flere måter å leve på, er det, etter mitt skjønn, grunn til å ønske velkommen. Familien har gjennom tidene vist seg å være en relativt fleksibel størrelse. Om de blir mindre – kanskje blir de mer romslige også?

Narrativet om at vi får færre barn synes kanskje pessimistisk – men de fleste av oss reproduserer oss fortsatt. Kanskje er det ikke et onde om fertiliteten i Norge synker til nivået i andre land. Om du ser globalt på det, står vi overfor både klimakrise og flyktninger som trenger et sted å komme til. «The whole world needs to be mothered» som forfatter Sheila Heti skriver i boka Motherhood.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1344 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
21 dager siden / 1227 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
27 dager siden / 1213 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
2 dager siden / 1102 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
13 dager siden / 856 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 570 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 563 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere