Lillan Støen

6

Galt samme hva vi gjør?

Nasjonal institusjon for menneskerettigheters rapport om nasjonale minoriteter.

Publisert: 11. mar 2020

Norges institusjon for menneskerettigheter(NIM) arrangerte forrige uke et seminar på Litteraturhuset ifm. deres nye rapport om nasjonale minoriteter (https://youtu.be/zi1MAxupBgQ).


Ungdomsrepresentanten for Kveeninuoret/Kvenungdommen pekte på noe viktig på seminaret (under «12.45–12.55: Spørsmål og svar») da hun viste til at det interne mangfoldet i folkegruppa ble brukt imot dem.


Oppfølgingsspørsmålet fra ordstyrer er derimot en skivebom:

«Henger vi litt igjen i det gamle organisasjonssamfunnet? At alle skal la seg repsentere via organisasjoner. ... i dagens samfunn har man jo all verdens muligheter til å få til representasjon på andre måter enn gjennom organisasjoner ...».

Holdingen er dessverre representativ for storsamfunnets syn på de nasjonale minoritetene.


Rapportens pkt. 12 er en «Presentasjon av litteratur og forskning om tatere/romanifolket», som blant annet tar for seg taternes selvorganisering (jf. «12.2.4 Selvorganisering og kampen for rettigheter»). Litteraturen som taternes egne organisasjoner har skrevet

(i tidsrommet 2009-2019), er likevel ikke nevnt.

Rapporten kunne f.eks. ha nevnt høringssvaret fra Romanifolkets/taternes senter til NOU 2015:7, som senteret gjorde i nært samarbeid med alle de fire store organisasjonene i folkegruppa. Høringssvaret er litteratur av høy aktualitet og representativitet.


Litteraturen som rapporten viser til, er kanskje ny (2009-2019), men drøfter nesten ikke myndighetsutøvelsen overfor taterne de 10 siste årene. Ufordelaktige forhold og tilkortkommenhet hos taternes organisasjoner drøftes derimot gjerne, jf. det henviste stykket av Hans Morten Haugen fra 2017 og NOU 2015:7 (mer om NOU 2015:7 straks under).  


Dette er for øvrig den samme Hans Morten Haugen som i artikkelen «Galt samme hva vi gjør? Staten og romanifolket/taterne» i tidsskriftet Kritisk juss fra 2019 konkluderer at Norges internasjonale forpliktelser overfor taterne vanskelig lar seg operasjonalisere og knytter dette – som så mange andre – til egenskaper hos taterne selv, f.eks. går Haugen langt i å karakterisere taterne som et klansamfunn. Denne måten å tenke på om taterne er like gammel som undertrykkelsen av taterne. Den finnes hos departementet, hos storsamfunnets organisasjoner og på Stortinget. Det ligger i fordommens vesen å legge ansvaret på de undertrykte og fortelle seg selv at prinsipper som gjelder i storsamfunnet må fravikes, til minoritetens «beste».


Misjonen yndet å fremstille seg selv som talsmann for taternes egentlige meninger og interesser, og lot anonyme tatere som uttrykte takknemlighet for Misjonens arbeid få spalteplass i Misjonens meldingsblad. En av de fremste og mest aktive apologetene for Misjonen har vært Bjørn Sandvik. Heller ikke Sandvik mener at taternes organisasjoner representerer taternes egentlige meninger eller interesser. I stykket «Den vanskelige forsoningen mellom Kirken og taterne» i Teologisk tidsskrift fra 2018 kan Sandvik fortelle om den uorganiserte tateren Kristian Bredesen som «takket Misjonen for livet» osv. og som «tilhørte det store flertall av tatere som aldri hadde vært medlem av noen taterorganisasjon, og han var skeptisk til deres virksomhet.» Og videre fortelle at:  «Arbeidet for forsoning vil nok fortsette. Et problem er at taterorganisasjonen ikke er samordnet, og at deres virksomhet er omstridt.» Dette er altså akademisk litteratur om taterne anno 2018.


Også NOU 2015:7 la opp til å styre unna taternes organisasjoner da den anbefalte å etablere «nettverk som kan samle tatere/romanifolk også uavhengig av de etablerte organisasjonene». Romanifolkets/taternes senter kommenterte i høringssvaret denne anbefalingen svært presist: «Det ligger i et nettverks oppbygning at det er mindre formelt og demokratisk, og ofte mindre åpent. Videre er det slik at den som står for etableringen, saksforberedelsen og finansieringen, gis stor innflytelse. Det vil derfor være alvorlig når et nettverk får politiske og praktiske konsekvenser for folkegruppen i en prosess som har krav på en åpen og demokratisk ramme. En prioritering av nettverksbygging kan føre til at folkegruppens organisasjoner svekkes, og at maktbalansen mellom folkegruppen og myndighetene forskyves ytterligere.»


Ingen er likevel så flink til dette spillet som Same- og minoritetspolitisk avdeling. Same- og minoritetspolitisk avdeling har gjennom konfliktskaping og undergraving av folkegruppens representative organer – blant annet i fremstillingen av organisasjonene i stortingsproposisjonene – kunnet presentere seg selv som talsmann for de umælende i folkegruppen og samtidig skapt en forestilling om at de umælende er de som egentlig representerer folkegruppen.


Avdelingen gir heller de som aktivt hindrer andre i folkegruppa i å synliggjøre og utøve kulturen sin fremtredende roller i viktige utvalg. Slik skaper avdelingen splid og slik gir avdelingen handlingene legitimitet. Slik fratas i realiteten taterne retten til å utøve sin kultur. Tausheten om dette fenomenet hos myndighetene og aktørene innenfor menneskerettsproblematikken er påfallende.


Lillan Støen. 

Sekretær for Taternes Landsforening og nestleder i Innlandets flerkulturelle råd. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1302 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
20 dager siden / 1227 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
26 dager siden / 1213 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
2 dager siden / 1058 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
12 dager siden / 854 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 568 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 562 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere