Terje Haugom

6

Høytid i kirken

Publisert: 11. mar 2020

Høytiden i kirken.

Samlingen rundt Guds ord, salmer og lovsanger, orgel-musikk, liturgi, preludium og postludium, – ingredienser som historisk har vært gudstjenestens innhold i flere hundre år. Prestens evne til å ordlegge seg, så han/hun treffer hver enkelt frammøtt i hjertet, og gir noe å tenke på – også et meget viktig element for opplevelsen av høytid – til refleksjon og ettertanke.

Gudstjenesten som tradisjon må ikke stadig omformes, forandres, restaureres eller eksperimenteres med. Det er den enkeltes følelse av trygghet og tilhørighet som må ivaretas, for at det enkelte menneske skal føle at det vil komme igjen til kirken. Igjen, igjen, og igjen. Det liturgiske forløp, de liturgiske melodier, prestens innslag og menighetens svar. Det tradisjonelle i dette er det viktige – gjerne krydret med enkelte musikk- og sang-innslag innslag der det passer.

For opplevelsen av høytid og andakt er ro og fred viktige elementer som skal prege stunden i Guds hus. Balansen i høytid og stemning preges ofte av den musikk som framføres. Orgelet – digitalt eller pipe - spilt av en kirkemusiker som kan sine ting, og enkelte ganger klangen fra kirkens piano eller flygel, - er i stand til å gi en god og balansert opplevelse av gudstjenesten. Barn som følger foreldrene i kirken fra de er små, vil gjennom oppveksten føle seg hjemme og naturlig til stede i kirken. I mange menigheter har man gode tilbud til de minste, dersom det blir lenge å sitte i ro.

Opplevelsen av høytid, andakt, ro og fred blir i en del menigheter forstyrret ved at ungdom med elektriske gitarer og slagverk nærmest er blitt en erstatning for organisten. Lyd-nivået under kirketaket kan bli vel høyt og bråkete. Ikke alle band-musikere behersker evnen til å spille dempet og distinkt, og de ærverdige salmer og lovsanger i kirkens autoriserte salmebok blir ofte byttet ut med rytmiske sanger og låter fra f.eks. Ten-Sing-miljøet. Hva kirkens organist mener – som er ansvarlig for hva som framføres, – betyr dessverre lite og ingenting. Voksne og eldre mennesker – som var glad i det som en gang var, - søker seg bort fra kirken, og over til dissenter-menigheter som tar vare på det som forbindes med høytid og seriøsitet i møte med Gud og Guds ord.

Den norske kirkes menigheter bør gå seg selv etter i sømmene, og vurdere hvordan de egentlig ønsker å ha det. Hva den ideelle gudstjenesten bør inneholde av berikende tradisjoner, som tar vare på alle, og hva som eventuelt skal forhindre en flukt fra kirken. I gudstjenestens innledning leses det «La oss være stille for Gud». Med bulder og brak, skingrende gitarer og fullt trøkk ser jeg ikke helt hverken høytiden eller andakten, freden eller roen.

Terje Haugom, pensjonert organist. [[Krohnåsv. 62, 5239 Rådal, 98847162]]

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1302 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
20 dager siden / 1227 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
26 dager siden / 1213 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
2 dager siden / 1058 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
12 dager siden / 854 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 568 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 562 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere