Livssynsåpen begravelse

Vårt Land hadde fokus på en trend i tiden i en reportasje 28.02.2020 der pårørende selv gir form og innhold til begravelsen til sine nærmeste. Det er mange sider ved denne saken. Blant annet kan det være krevende og utfordrende for pårørende å skulle utforme hele ritualet selv, eventuelt med god "hjelp" av kommersielle aktører i en sårbar og vanskelig livsfase. Jeg mener at det er en stor verdi å få hvile i det faste ritualet som kirka tilbyr og som er likt for alle. Det er viktig å kommunisere dette utad. Indirekte kommuniserer den amerikanske psykiateren Irvin D. Yalom det samme i boka "Vi er alle døgnfluer", 2015. Irvin D. Yalom er intet troende menneske. Han var til stede ved en begravelse der en skulle feire livet, og ikke dvele ved sorgen. Han forteller om en 40 minutters video om livet til avdøde, om champagne og fingermat. Og så oppsummerer han sin opplevelse av det hele. "Jeg merket at jeg lengtet etter et tradisjonelt religiøst ritual. (...) Jeg savnet den koselige, kjente stemningen og ordnede rekkefølgen som ledes av en prest eller rabbiner".

Harald Peter Stette