Borgere av et velferdssamfunn, eller sosialdemokratiets velferdsstat?

Støres betraktninger om den norske (nordiske) velferdsmodells ideologiske grunnlag og politiske meningsbærere er interessant. Men, den oppleves nok av mange som noe unødig ekskluderende. I alle fall for den delen av Norges befolkning som ikke i ett og alt ønsker å kalle seg sosialdemokrater. Borgere som ennå våger å kalle seg borgerlige -eller tilhørende høyresiden i norsk politikk.

Støre har forståelig nok behov for å snakke om politiske «bevegelser» når han skal ære dem som æres bør. Politiske bevegelser som har fremodlet velferds-statens kvaliteter og suksess. I den sammenheng avlegger han ikke høyresidens borgere og deres sosiale ansvar og dugnadsånd en eneste visitt. For det finnes vel en del genuin velferds-tenkning også hos folk, utenfor arbeiderbevegelsens rekker?

En debatt om velferdsstatens - (gjerne velferdssamfunnets) sosiale og kulturelle forankring bør ikke bare bli en debatt - slik Støre kan forstås -  om hvilke «politiske bevegelser» her i landet som skal ha æren for velferdsutviklingen. Enten det gjelder arbeiderbevegelsen, eller den kristne lekmannsbevegelsen som Støre velger å ta med

Det kan være mange grunner til at begrepet "politisk bevegelse" ikke passer så godt å anvende på borgerlig side, hverken for partiet Høyre eller pariets Venstre sin del. Det betyr imidlertid ikke, at også disse to partienes velgere/borgere opp gjennom tidene har gitt sine verdifulle bidrag til utviklingen av den norske velferdsmodellens suksess.

Arbeiderbevegelsen og arbeiderpartiet skal utvilsomt ha mye av æren for at vårt samfunn fremstår så trygt, rettferdige og likhetsorientert som det gjør.  Men, det blir lett noe galt og litt haltende i Støres fortelling, når han så utilslørt tar et ideologisk og verdiforankret eierforhold til velferds-staten, eller til velferds-samfunnet som denne artikkel-forfatter mener er et bedre, og mer dekkende ord.

Støre er selvfølgelig klar over at dagens velger (borger) den ene dagen kan være en Ap velger, og den andre dagen en borgerlig velger. Selv et skifte fra blått til rødt eller omvendt viser i dagens politiske situasjon ikke nødvendigvis en forvirret ideologisk velger, men kanskje bare en velger med en moderat og pragmatisk innstilling til hva politikk og velferd bør være anno 2020.

Man kan kanskje ikke forvente at Støre i sin velferd-stat-artikkel i VL nevner den brede politiske enighet det opp gjennom de seneste ti-årene har vært mellom Ap, Venstre, Krf, Sp og Høyre, om de store velferdsreformene. Likevel, man kunne kanskje ha håpet at partilederen var raus nok til å inkludere alle borgerne av velferd-staten/samfunnet, og innrømme også deres sosiale holdninger, og vår politiske kultur, litt av æren for at vi har blitt et forbilledlig velferds-samfunn.

For selv om staten drives av politikk, og politikk utøves av staten, så er vårt nåværende velferds-samfunn et resultat av hele befolkningens verdipreferanser og holdninger. Og ikke bare det. Befolkningens holdninger til politikk og sosial rettferdighet både i Norge og Norden har også bidratt til den helt nødvendige politiske konsensus som den norske velferdsutvikling har vært preget av.

I stedet velger Støre å bevege seg, fra en reflektert analyse av den norske velferdsmodells fortrinn og historisk/politiske grunnlag, til å ramser opp, hva han er for og imot, på sedvanlig retorisk- politisk måte :
- «Jeg er mot en utvikling der store skattekutt til dem med mest, øker ulikhetene..(..)
- «Jeg er mot at fellesskapet tar steg tilbake og slipper fram store kommersielle kjeder innen barnehager, helse barnevern og eldreomsorg…(..)
- «Vi vil styrke trepartssamarbeidet mellom stat, arbeidstakere og arbeidsgivere
- «Vi vil at fellesskapet fortsetter å finansiere sykehus, utdanning og grunnleggende velferd…

Ja vel, Støre. men tror du ikke de fleste borgerlige, moderat innstilte velgere kan underskrive på det meste av det du er imot, og for? Uten nødvendigvis å måtte tilhøre sosialdemokratiet eller arbeiderbevegelsen?

Problemet for et parti som naturlig nok – ideologisk og verdimessig - har behov for å knytte velferds-statens suksess og videre utvikling til  politiske «bevegelser», og til venstresidens rettferdighetsforståelse, må konstruere et motsetningsforhold til en høyreside som i deres ideologiske tenkning ikke har det nødvendige samfunnsansvar og den rette velferds-politiske helhetsforståelse.